Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22548

KA_200814_57

En fluefisker prøver fiskelykken ved Femundens bredder en stille sensommerdag.

KA_150208_96

Bølger fotografert med lang lukkertid.

KA_170402_9

Kajakpadling i Oslofjorden vinterstid kan by på mange flotte naturopplevelser. Her fra en februartur ut fra Sætre i Hurum kommune. Tåkedisen ligger tett.

_9200175

Gammel barblandingsskog med gamle trær og mye død ved på produktiv mark i lavlandet er sjeldent forkommende i dagens skoglandskap. Slike varierte naturskoger er svært viktige for biologisk mangfold.

BB_20170618_0468

Biler som er dumpet i naturen er vanlig og representerer et betydelig forsøplings- og foruresningsproblem.

BB_20210725_0028

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

SIR_2454

Artsrik eng som slås med en tohjuls slåmaskin, et skånsomt redskap som gir liten skade på sårbar flora. Slått med en slik maskin kan på artsrike enger erstatte den tidligere ljåslåtten på en mer effektiv måte.

BB_20160520_0003

Et hjerte og initialene til to personer er risset inn i barken på et gammelt tre.

KA_151220_15

Nordlyset danser over himmelen på Østlandet sent i desember.

KA_191107_19

Et landskapsbilde tatt sent på høsten. Bildet er tatt fra litt sør for selve toppen på Oppkuven og med Store Oppkuvvannet i senter av bildet. Rimet har lagt seg på toppene av granene i gammelskogen.

KA_130410_0921

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_130723_2234

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet er fra partiet rett nedenfor Skori.

BB 11 0258

Fløtningsanlegget Fettsund lenser er et nasjonalt industrielt kulturminne, som ligger i Glomma like før utløpet i Øyeren. Glomma er norges største vassdrag. Vassdraget er et svært viktig leve- og oppvekstområde for planter og dyr. Den slynger seg som en åre gjennom store deler av Østlandet fra fjell og innland til kyst, der et stort antall verneverdige og svært ulike naturmiljøer er forbundet med hverandre. Det knytter seg store brukerinteresser til Glomma, spesielt drikkevann og jordbruksvanning, kraftproduksjon, reiseliv og friluftsinteresser. Årlig produseres det strøm tilsvarende ca. 10 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon. Glomma påvirkes av avløpsvann, forurensninger og erosjonsmateriale.

SIR_3861

Hytte mot horisont i desember på snaufjellet. Fra Småroi i utkanten av Hardangervidda.

BB_20210621_0149

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Øvre Pasvik. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

BB_20250904_0019

På slagghaugene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav på slagghaugene.

BB_20160717_0539

Isfjell som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Waggonwaybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.