Insekter

Antall bilder funnet: 1072

BB_20160619_0178 / Asperula tinctoria / Fargemyske <br /> Plutella xylostella / Kålmøll

BB_20160619_0178 / Asperula tinctoria / Fargemyske
Plutella xylostella / Kålmøll

Fargemyske er en Øst-Europeisk og Vest-Sibirsk plante i maurefamilien, som vokser i lysåpne tørrbakker, kalkberg og hei. Arten var tidligere bare kjent viltvoksende ved Østensjøvannet i Oslo. Det ble imidlertid ikke gjenfunnet her etter 1937. Man regnet arten lenge som utryddet fra Norge, inntil noen få individer ble funnet på Jeløya i 2005. Dette er i dag eneste kjente voksested for arten i Norge. Bildet viser blomster av fargemyske, som besøkes av en liten sommerfugl.

KA_05_1_6227 / Lipoptena cervi / Hjortelusflue

Hjortelusflua er en blodsugende parasitt på hjortedyr. Om høsten når det voksne individet har vinger kan den være en plage for mennesker også. Den er under spredning nordover og vestover fra Østfold hvor den første gang ble observert i 1983.

KA_160708_59 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

KA_160708_59 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Megachile lagopoda / Storbladskjærerbie

Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hann som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.

BB 15 0258 (2) / Apis mellifera / Honningbie <br /> Vaccinium myrtillus / Blåbær

BB 15 0258 (2) / Apis mellifera / Honningbie
Vaccinium myrtillus / Blåbær

Honngibie som sanker nektar fra blåbærblomst. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

BB 07 0005 / Sympetrum sanguineum / Blodrød høstlibelle

Blodrød høstlibelle hviler på et blad.

KA_090603_1120 / Myrmeleon formicarius / Skogmaurløve

Maurløver er dårlige flygere og en finner dem som regel tett på der de levde som larve. Det er larven som er lettest å se der den lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever.

BB 10 0276 / Tettigonia viridissima / Grønn løvgresshoppe

Nærkontakt med grønn løvgresshoppe. Grønn løvgresshoppe er vår største gresshoppeart. På grunn av sin størrelse og de lange vingene lar denne arten seg vanskelig forveksle med andre norske arter. Hannens lokkesang er meget kraftig og kan høres på mer enn 100 meters avstand.

KA_100618_3937

En masse insekter svermer rundt planten vadderot fra Romania.

KA_120710_2874 / Rhagonycha fulva <br /> Seseli libanotis / Hjorterot

KA_120710_2874 / Rhagonycha fulva
Seseli libanotis / Hjorterot

Billen Rhagonycha fulva på hjorerot.

BB 13 0533 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

BB_20180722_0017 / Peribatodes rhomboidaria / Grå barkmåler

Grå barkmåler er en middels stor, gråspraglete måler, som er godt kamuflert når den sitter på bark. Hannen har trådformede antenner. Sommerfuglen lever i løvskog, hager og parker. Grå barkmåler ble først funnet i Norge i 1998 og er nå utbredt langs kysten fra Bergen til Halden.

BB 13 0393 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Trifolium montanum / Bakkekløver

BB 13 0393 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Trifolium montanum / Bakkekløver

Mørk jordhumle som sanker nektar på bakkekløver. Bakkekløver er en erteplante som bare vokser naturlig på Hovedøya i Oslo. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken

BB_20170826_0183 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0183 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en mørk jordhumle som søker nektar på ormehode. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus.Kilde: Artsdatabanken

BB_20160710_0179 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Origanum vulgare / Bergmynte

BB_20160710_0179 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Origanum vulgare / Bergmynte

Neslesommerfugl som søker nektar på bergmynte. Bergmynte er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfuglen er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger. Her i en blomsterbed i en hage.

BB 15 0203 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus wurflenii / Tyvhumle

BB 15 0203 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus wurflenii / Tyvhumle

Tyvhumle som henter nektar ved å bite hull i kronrøret på tyrihjelm. Tyvhumle finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever er det typisk at den "stjeler" nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret, slik at den ikke bidrar til pollinering. Arten har lang og rufsete pels som er matt, svart på mellomkroppen og fremst på bakkroppen i sterkt kontrast mot den rødaktige bakstussen.

BB 13 0391 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Trifolium montanum / Bakkekløver

BB 13 0391 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Trifolium montanum / Bakkekløver

SIG_4256 / Polyommatus icarus / Tiriltungeblåvinge

Tiriltungeblåvinge er en typisk urt i artsrike slåttemarker.

SR0319 / Onychogomphus forcipatus / Tang-elveøyenstikker

Libellen Tangelveøyenstikker (Onychogomphus forcipatus) er en av våre sjeldne bekk og elvlevende øyenstikkere. Den er udbredt rundt Oslofjorden.

BB 10 0277 / Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Libellen kongeøyenstikker er en av vår største øyenstikkere. Den lever i og langs rent rennende vann i Sør-Norge. Her sttter ett voksent dyr og hviler på en avblomstret engtjæreblom.

KA_08_1_1486 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinneren foretrekker solrike enger, og larvene lever gjerne "i flokk" på svineblom-arter, helst på landøyda. Arten flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv. Både den voksne og larven signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Kilde: Wergeland Krog, O.M. 1999. Karminspinner Tyria jacobaeae, ny klekkelokalitet og ny vertsplante.Natur i Østfold 18(1): 77-78.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.