Musserongvokssopp forekommer hovedsakelig i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet 7-8 steder i edellauvskog og skogsbeite. Arten er ofte en god signalart på verdifulle kulturmarkslokaliteter.

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Her er det en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som slås. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga.

Smaltimotei (Phleum phleoides) er en sjleden art i norge. Den vokser på kalktørrenger i indre Oslofjord. Her vokser den på hovedøya

Dammer i kulturlandskapet er viktige levesteder for mange dyr, og ikke minst for våre amfibier. Her er det en beitedam fra Asker med en god bestand av blant annet storsalamander.

Kalkskrenter på øy i Tyrifjorden. Skrentene er levested for en rekke varme- og kalkkrevende arter. Over finnes grunnlendt kalkfuruskog.

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

Islandshest beiter på artsrik blomstereng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

Orkideen brudespore med besøk av den vakre grønn metallsvermer på en artsrik slåtteng.

Forekommer nesten bare i velhevdete naturbeitemarker og andre åpne grasmarker (ofte kalkrike), men er funnet noen få ganger i skog, mest edellauvskog/skogsbeite. Her fra kalktørrenger beitet av villsau.

En masse insekter svermer rundt planten vadderot fra Romania.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.

Slått er morro for store og små, her samles og vendes artsrikt høy.

Barn plukker kvister til geiter på naturbeitemark.

Utsnitt av kulturlandskapet langs Verkenselva i Asker kommune.

En elg som er på leting etter mat i kantene av en havreåker.

Øya Hvaløy er en del av det utvalgte kulturlanskapet i Vestfold og tilhører området kalt skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy. Sør på øya er det en flott naturbeitemark av typen frisk fattigmark.

Flyfoto over noen av stedene rundt Semsvannet i Asker kommune. Sem Gjestegård og NAKUHEL-senteret ligger sentralt i bildet.

Urterike og noe kalkrike tørrbakker på sauebeite. Slike varme urterike beiter er viktige for en rekke krevende karplanter, sopp og insekter.