Nye bilder

SIR_1349 / Sclerophora pallida / Bleikdoggnål

Bleikdoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm i kulturlandskapet i Tokke.

SIR_1335 / Frullania oakesiana / Oreblæremose

Oreblæremose er en av Norges sjeldneste moser og lever på barken av løvtrær på lokaliteter med høy luftfuktighet. Mosen er oftest veldig sparsomt forekommende på de kjente lokalitetene. Her vokser den på gråor i en leirravine.

SIR_1236

Frodig og velutviklet gråor-heggeskog i lerravine i Heddal. Den svært sjeldne mosen oreblæremose vokser på gråortreet til høyre i bildet.

SIR_1186 / Capra hircus / Geit

Geitekillinger beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geita i kanten av en artsrik natureng og hindrer på den måten videre gjengroing.

SIR_1168 / Capra hircus / Geit

Geitekillinger beiter i frodig blomstereng.

SIR_1152 / Capra hircus / Geit

Geitekilling beiter i frodig blomstereng.

SIR_1139

Blåvingeart på tiriltunge i naturbeitemark.

SIR_1118 / Ovis aries / Sau

Sau beiter i frodig blomstereng.

SIR_1100 / Capra hircus / Geit

Geitekilling beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geita i kanten av en artsrik natureng og hindrer på den måten videre gjengroing.

SIR_1091 / Capra hircus / Geit

Kje på beite i natureng.

SIR_1069 / Ovis aries / Sau

Sau hviler i naturbeitemark.

SIR_1006

Gammel granskog kan fort forvandles til en trollskog hvis en bruker fantasien. Der roten fra et vindfall fort kan bli et troll.

SIR_1006 copy

Gammel granskog kan fort forvandles til en trollskog hvis en bruker fantasien. Der roten fra et vindfall fort kan bli et troll (bildet er manipulert).

SIR_0994 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) er en sopp knyttet til eldre granskog med kontinuitet i død ved. Soppen har et rosa skjær og derav navnet rosenkjuke.

SIR_0788

Tidligere åpen urterik kalkfuruskog i gjengroingsfase med ung løvskog, fra kambrosiluren i Grenland. Gjengroing kan være en trussel for flere lyselskende og konkuransesvake arter.

SIR_0695

Liten dam med høy pH langs kalkrike strandberg på Langøya. Slike er viktige for mange krevende arter. I denne var det bl.a. kransalger og liten salamander.

SIR_0487 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander (Triturus vulgaris) kan i egnede fisketomme dammer ses i paringstiden om våren. Bildet er tatt ned i en liten dam på kystnære strandberg i Grenland. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

SIR_0474 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander (Triturus vulgaris) kan i egnede fisketomme dammer ses i store mengder i paringstiden om våren. Bildet er tatt ned i en liten dam på kystnære strandberg i Grenland. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

SIR_0447 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander (Triturus vulgaris) formerer seg i dammer. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

SIR_0270_2 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvett (Oenanthe oenanthe) kan ofte ses i høyfjellet eller i åpne kulturlandskap som på bildet. Bestandene av arten i lavlandet har gått kraftig tilbake i senere år.

SIR_0270 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvett (Oenanthe oenanthe) kan ofte ses i høyfjellet eller i åpne kulturlandskap som på bildet. Bestandene av arten i lavlandet har gått kraftig tilbake i senere år.

SIR_0199 / Sarcoscypha coccinea

Skarlagen vårbeger er en vakker rød sopp som vokser på delvis nedgravde greiner av løvtre i rike og fuktige miljøer. Arten er en av de aller tidligste soppene på våren og er en god indikator på rik bakke.

SIR_0192 / Dendrocopos leucotos / Hvitryggspett

Hasselgadd med typiske hakkemerker etter hvitryggspett. Dype hakk ca en finger i størrese er typisk. På den måten søker den etter trelevende insektslarver.

SIR_0168 / Menegazzia terebrata / Skoddelav

Hodeskoddelav trives i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter eller skyggefulle lier. Den vokser oftest på bergvegger men også av og til epifyttisk på trær som på denne seljen.

SIR_0162 / Menegazzia terebrata / Skoddelav

Hodeskoddelav trives i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter eller skyggefulle lier. Den vokser oftest på bergvegger men også av og til epifyttisk på trær som på denne seljen.

SIR_0094

Skiløper nærmer seg toppen med Sønstevatn og Imingefjell i bakgrunnen.

SIR_0083

Skiløper på Imingefjell i randsonen av Hardangervidda.

SIR_0076

Skiløper på Imingefjell i randsonen av Hardangervidda.

SIR_0073

Skiløper på Imingefjell i randsonen av Hardangervidda.

SIR_0019 / Aquila chrysaetos / Kongeørn

En ung kongeørn svevende lavt over Hardangervidda, ventende på et lett bytte.

SIR_0018 / Adscita statices / Grønn metallsvermer

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nord til Bergen. Imidlertid er arten mindre vanlig enn før. (kilde: www.artsdatabanken.no). På bilde hviler den på blomsten av gullris i en artsrik slåtteng.

SIG_2166 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua laven Trønderlav finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og Skandinavia. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Skandinaviske forekomsten.

SIG_2141 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

SIG_2138 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

SIG_2134 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

SIG_2087 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav

Fossefiltlav (Fuscopannaria confusa) på tynne grankvister i fosserøyksone. Arten er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet, gjerne fosserøykskog.

SIG_2078 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav

Fossefiltlav (Fuscopannaria confusa) på tynne grankvister i fosserøyksone. Arten er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet, gjerne fosserøykskog.

SIG_2022

Miljø fra bekkekløft med rik berggrunn og frodig høgstaudevegetasjon.

SIG_2017

Miljø fra bekkekløft med rik berggrunn og frodig høgstaudevegetasjon.

scansig_2012_12 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Spillende orrhane på myr i Vestmarka i mai.

scansig_2012_10

Sykkeltur i vårskogen, Vestmarka Oslo

scansig_2012_8 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Spillende orrhane på myr i Vestmarka i mai.

scansig_2012_7 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander (Triturus cristatus) er knyttet til næringsrike gardsdammer o.l. og til myrtjern og -dammer i skogstrakter. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. På land treffes dyra bare på nattestid når de kommer fram fra skjulestedene sine under trestubber og steiner. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i norge og verden forøvrig.