Nye bilder

BB 09 0152 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander (Triturus cristatus) hunn på land. Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

BB 09 0151 / Triturus cristatus / Storsalamander

BB 09 0148 / Triturus cristatus / Storsalamander

Salamandre fasinerer både voksne og barn. Her en stor salamander (Triturus cristatus) hunn . Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

BB 09 0145 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander (Triturus vulgaris) formerer seg i næringsrike dammer og myrtjern. De voksne dyrene vandrer til dammene i april/mai og opp fra dammene i når de er ferdige med parring og egglegging i juni-august. Her en voksen hann på land. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

BB 09 0144 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

BB 09 0143

Ett menneskes fotavtrykk, som står i fare for å bli vasket bort. Gjør vi så stor skade på jordkloden at vi selv står i fare for å gå til grunne?

BB 09 0142

Ett menneskes fotavtrykk, som står i fare for å bli vasket bort. Gjør vi så stor skade på jordkloden at vi selv står i fare for å gå til grunne?

BB 09 0131 / Helix pomatia / Vinbergsnegl

Vinbergsnegl, som er hjemmehørende lenger Sør i Europa, er spredd med mennesker nord til Sør-Norge som følge av at arten er en populær som matsnegl. Stedvis opptrer den tallrik.

BB 09 0130 / Helix pomatia / Vinbergsnegl

Vinbergsnegl, som er hjemmehørende lenger Sør i Europa, er spredd med mennesker nord til Sør-Norge som følge av at arten er en populær som matsnegl. Stedvis opptrer den tallrik.

BB 09 0129 / Arion vulgaris / Brunskogsnegl

Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør-Norge.

BB 09 0127 / Arion vulgaris / Brunskogsnegl

Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør-Norge.

BB 09 0126 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Her blir det gjort funn av den sjeldne soppen grann styltesopp. De fleste norske funn er gjort på kalkrike strandberg i Oslofjorden, der det ofte lever mange andre rødlistearter. Arten fruktifiserer sent om høsten.

BB 09 0125 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

Grann styltesopp er en sjelden sopp som fruktifiserer sent om høsten. De fleste norske funn er gjort på kalkrike strandberg (også kalt grunnlendt baserik naturmark) i Oslofjorden, der det ofte lever mange andre rødlistearter.

BB 09 0124 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

BB 09 0123 / Tulostoma brumale / Grann styltesopp

BB 09 0122 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 09 0121 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 09 0120 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 09 0119 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 09 0118 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern. Her har den fanget en småsalamander.

BB 09 0117 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 09 0116 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 09 0111 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykker er en sparsom hekkefugl i vegetasjonsrike dammer og tjern, gjerne sammen med hettemåke. Her et par.

BB 09 0108 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

BB 09 0107 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann som søker etter smådyr og planter med sitt karakterisktiske brede nebb.

BB 09 0106 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her ett par som søker etter smådyr og planter med sine karakterisktiske brede nebb.

BB 09 0105 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

BB 09 0104 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

BB 09 0102 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann under kurtise. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

BB 09 0099 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann som slår med vingene. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

BB 09 0098 / Anas clypeata / Skjeand

BB 09 0097 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her et par i flukt. Merk de karakteristiske brede nebbene.

BB 09 0096 / Anas strepera / Snadderand

Snadderand her en svært sjelden norsk hekkefugl, som man helst ser i større gruntvannsområder. Fuglen ligner mye på stokkand, men har ett karakteistisk hvitt vingespeil.

BB 09 0095 / Anas strepera / Snadderand

Snadderand her en svært sjelden norsk hekkefugl, som man helst ser i større gruntvannsområder. Her ett par - en stokkandlik hunn og en hann med karakteristisk svart bakende. Spesielt hunnen ligner mye på stokkand, men har slankere kropp og karakteistisk hvitt vingespeil.

BB 09 0094 / Anas strepera / Snadderand

BB 09 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker

BB 09 0091 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker

Svarthalsdykker er en svært sjelden skandinavisk fugl, som tidligere ikke har hekket i Norge. Den hekker normalt i næringsrike innsjøer i lavlandet, helst sammen med kollonier av hettemåke. Fuglen har nylig etablert seg som hekkefugl i skogstjern i Oppland.

BB 09 0088 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Norge er gjort på Østlandet. Her ett eksemplar som nylig har åpnet seg og ett som er i ferd med å åpne seg.

BB 09 0087 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Nroge er gjort på Østlandet. Her nærbilde av ett eksemplar som nylig har åpnet seg.

BB 09 0086 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne

Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Nroge er gjort på Østlandet. Her et gammelteksemplar som delvis har åpnet seg.

BB 09 0084 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Ung havørn som letter. Harørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0083 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Ung havørn som letter. Harørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0081 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Larus canus / Fiskemåke

BB 09 0081 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Larus canus / Fiskemåke

Ung havørn og fiskemåke. Harørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0080 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Larus canus / Fiskemåke

BB 09 0080 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Larus canus / Fiskemåke

Fiskemåka er ofte agressiv på havørn. Harørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0078 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Ung havørn som speiler seg. Harørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0076 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Lagopus muta / Fjellrype

BB 09 0076 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Lagopus muta / Fjellrype

Voksen havørn som spiser på en fjellrype. Havørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0075 / Haliaeetus albicilla / Havørn <br /> Lagopus muta / Fjellrype

BB 09 0075 / Haliaeetus albicilla / Havørn
Lagopus muta / Fjellrype

Voksen havørn som spiser på en fjellrype. Havørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0074 / Haliaeetus albicilla / Havørn

Voksen havørn som spiser på en nedsnødd sau. Havørn tar normalt ikke sau, men spiser gjerne dyr som har omkommet i utmarka. Havørna er vår største rovfugl. Bildet er tatt ved utlagt åte.