Nye bilder

KA_101103_personata / Pocota personata / Loddenblomsterflue

Loddenblomsterflue er en sjelden blomsterflue som er knyttet til gammel, glissen løvskog. Larvene utvikler seg i råtehull i ulike løvtrær. Loddenblomsterflue er kun funnet en gang i Norge, nærmeres bestemt i Vestfold i 1998. Bildet er tatt fra insektssamlingen til Morten Falck.

KA_101014_6984 / Holwaya mucida / Svart tvillingbeger

Svart tvillingbeger er en sjelden sopp som vokser på liggende, døde stammer og grener av lind. Sjelden på andre løvtrær. En kan finne soppen i skyggefulle og fuktige miljøer som er rik på død ved.

KA_101014_6981 / Holwaya mucida / Svart tvillingbeger

KA_101014_6980 / Holwaya mucida / Svart tvillingbeger

KA_101014_6967 / Sistotrema raduloides / Kronepiggskinn

Tannkroneskinn finnes i løv- og blandingsskog, hovedsakelig gammel skog med mye osp, der den er nedbryter (saprofytt) på godt nedbrutt død ved av osp som på bildet. Sørøstlig utbredelse, kjent fra ca. 30 lokaliteter.

KA_101014_6966 / Sistotrema raduloides / Kronepiggskinn

KA_101014_6964 / Sistotrema raduloides / Kronepiggskinn

KA_101008_2876-2879

Morgenstemning på høsten ved en av kanalene i Nordre Øyern naturreservat.

KA_100930_6205 / Taxus baccata / Barlind

Barlind er ett av våre mer uvanlige bartrær. Du kan finne det spredt langs kyststrøk opp til Sunnmøre hvor Europas nordligste forekomst vokser i Hjørundfjorden. Det er vintergrønt som våre andre bartrær og er giftig. Enkelte hjortedyr, samt kaniner og katter skal imidlertid være motstandsdyktige mot giften. De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig og er en delikatesse for fugl. Selve frøet, som er giftig, passerer fordøyelseskanalen uskadet slik at planten kan spre seg. Kilde: www.wikipedia.no

KA_100930_6201 / Taxus baccata / Barlind

KA_100916_5943 / Galeruca tanaceti / Reinfannbille

Reinfannbille er en vanlig bille som stedvis kan opptre i store antall. Den er altentende, men er knyttet opp mot ulike urter som bl.a. reinfann og ryllik. Hunnen produserer svært mange egg og bakkroppen svulmer kraftig opp før egglegging. På bildet ser du en hunn som er i ferd med å legge egg.

KA_100908_5767 / Trichius fasciatus / Humlebille

Humlebillen er en bille som etterligner humler for å unngå å bli spist. Arten er vanlig i hele landet og en finner den som oftest på blomster der den suger nektar. Larvene utvikles i ved og av og til i maurtuer.

KA_100908_5766 / Trichius fasciatus / Humlebille

KA_100806_4748 / Tringa nebularia / Gluttsnipe

Gluttsnipe er en langbeinet vader med et svakt oppoverbøyd nebb. Den hekker helst i nærheten til myr og kan sees på matsøk på grunt vann hvor den spiser smådyr. Om sommeren opholder den seg i Nord-Europa og Nord-Asia og trekker sydover til Afrika, Sør-Asia og Australasia for vinteren.

KA_100806_4741 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger.

KA_100806_4740 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger.

KA_100806_4739 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger.

KA_100806_4737 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger.

KA_100806_4736 / Veronica spicata / Aksveronika

Aksveronika som tiltrekker seg en humle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

KA_100806_4727 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger.

KA_100806_4714 / Tringa nebularia / Gluttsnipe

KA_100805_6529 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6529 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Cetraria islandica / Islandslav

Røsslyng er en meget nøysom plante der den vokser på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge. På Vestlandet har lyngheiene (kystlynghei) med mye røsslyng fungert som viktige beiteområder for husdyr. I og med at røsslyngen er vintergrønn har den også fungert som vinterfor for husdyra, men et mindre aktivt utmarksbeite på Vestlandet har ført til at de tradisjonelle kystlyngheiene gror igjen.

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6524 / Succisa pratensis / Blåknapp

Blåknapp er en vanlig art som en ofte finner på fuktig mark. Mest vanlig langs kysten opp til Vesterålen.

KA_100805_6523 / Succisa pratensis / Blåknapp

Blåknapp er en vanlig art som en ofte finner på fuktig mark. Mest vanlig langs kysten opp til Vesterålen.

KA_100805_6522

I Oslomarka driver Oslomarkas Fiskeadministrasjon et utstrakt kultiveringsarbeide. Ørret settes ut i både store og små tjern og vann og det bedrives tynningsfiske i flere områder. Her er det tynningsfiske med elapparat i en tilførselsbekk til Småvann i Bærumsmarka.

KA_100805_6520

KA_100803_5724 / Solanum dulcamara / Slyngsøtvier

Slyngsøtvier er en klengebusk som er giftig. Den trives på fuktig mark i skogkanter, kratt og i bergsprekker.

KA_100725_7174 / Carduelis flavirostris / Bergirisk

Bergirisk er en spurvefugl som tidligere har vært ganske vanlig i Norge. De senere årene har den imidlertid hatt en merkbar nedgang i bestanden, Antageligvis har Norge minst 50% av verdensbestanden av denne fuglen. Den hekker stort sett langs kysten, men sees også ofte på fjellet.

KA_100725_7134 / Juniperus communis / Einer

Einer har bær som utvikler seg over 2-3 år. De er først helt grønne, eller blågrønne for deretter å bli blå mot slutten av modningsperioden.

KA_100725_7131 / Ovis aries / Sau

I Moutmarka naturreservat går gammelnorsk spælsau på beite og holder naturbeitemarka i hevd.

KA_100725_7125 / Ovis aries / Sau

I Moutmarka naturreservat går gammelnorsk spælsau på beite og holder naturbeitemarka i hevd.

KA_100725_7122 / Ovis aries / Sau

I Moutmarka naturreservat går gammelnorsk spælsau på beite og holder naturbeitemarka i hevd.

KA_100725_7121 / Ovis aries / Sau

I Moutmarka naturreservat går gammelnorsk spælsau på beite og holder naturbeitemarka i hevd.

KA_100725_7115 / Ovis aries / Sau

I Moutmarka naturreservat går gammelnorsk spælsau på beite og holder naturbeitemarka i hevd.

KA_100716_6518 / Muscicapa striata / Gråfluesnapper

Gråfluesnapper er vanlig i store deler av Sør-Norge. Det er en utpreget trekkfugl da den lever av insekter. Den overvintrer i det tropiske Afrika.

KA_100716_6514 / Muscicapa striata / Gråfluesnapper

Gråfluesnapper er vanlig i store deler av Sør-Norge. Det er en utpreget trekkfugl da den lever av insekter. Den overvintrer i det tropiske Afrika.

KA_100716_6512 / Muscicapa striata / Gråfluesnapper

Gråfluesnapper er vanlig i store deler av Sør-Norge. Det er en utpreget trekkfugl da den lever av insekter. Den overvintrer i det tropiske Afrika.

KA_100716_6510 / Muscicapa striata / Gråfluesnapper

Gråfluesnapper er vanlig i store deler av Sør-Norge. Det er en utpreget trekkfugl da den lever av insekter. Den overvintrer i det tropiske Afrika.

KA_100716_6496 / Chamerion angustifolium / Geitrams

Geitrams er en høy og smal plante som er nitrogenelsende. Spesielt liker den steder rundt utedoer, fjøs, veikanter og på skrotemark. Geitrams liker seg spesielt på branntomter. Planten er vanlig i hele Norge,

KA_100716_6495 / Chamerion angustifolium / Geitrams

KA_100716_6492 / Chamerion angustifolium / Geitrams

KA_100716_6491 / Chamerion angustifolium / Geitrams

KA_100704_5173 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge.