Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
KA_nebulosa_side / Mesosa nebulosa
Billen Mesosa nebulosa er en varmekjær art hvor larven er knyttet til døde grener av løvtrær, oftest eik og hassel. Den er kun funnet en gang i Norge og da på Jomfruland i Kragerø kommune, Telemark fylke. Denne billen er fotografert fra samlingen til Arne Laugsand.
BB_20160721_0577 / Ursus maritimus / Isbjørn
Vulpes lagopus / Fjellrev
Isbjørn er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en fjellrevunge og en isbjørn, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker under et fuglefjell i mangel på annen mat. Isbjørnen går en usikker fremtid i møte fordi den har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html
KA_110831_3654 / Cantharellus cibarius / Kantarell
Kantarellen er en av våre beste og mest kjente matsopper. Den dukker opp fra slutten av juni og utover høsten. Her vokser den i plantet granskog på Vestlandet.
BB 15 0259 / Apis mellifera / Honningbie
Vaccinium myrtillus / Blåbær
Honngibie som sanker nektar fra blåbærblomst. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.
BB 09 0053 / Geastrum triplex / Prestejordstjerne
Prestejordstjerne er en sjelden jordtjerne som er knyttet til rike kalkskoger. De aller fleste funn i Nroge er gjort på Østlandet. Her eksemplarer som nylig har åpnet seg.
KA_08_1_0750 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune har en flott, gammel edelløvskog med mye død ved og gamle, grove trær. En lang rekke sjeldne arter er funnet i reservatet av spesielt sopp og insekter. Bildet er fra toppartiet av Jordstøyp og viser en død ved rik utgave av naturtypen rik edellauvskog. Vegetasjonstypen er lågurt-eikeskog.
KA_110525_2703 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand
Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.
KA_090810_2306 / Arion vulgaris / Brunskogsnegl
Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, har spredd seg med jord og planter og blitt tallrik over store deler av Sør-Norge.
BB 13 0497 / Amelanchier spicata / Blåhegg
Columba palumbus / Ringdue
Ringdue som spiser bær av blåhegg, og bidrar til spredning av arten ved at den flyr til nye steder der frøene faller ned via avføringen. Blåhegg Amelanchier spicata er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Planten er innført til Norge som prydbusk og har spredt seg ut i norsk natur fra begynnelsen av 1900-tallet. Den finnes i dag godt etablert nord til Nord-Trøndelag. Den fortrenger hjemlige arter og kan danne et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt. Arten er angitt som invaderende i flere land, spesielt i Nord-Europa. Kilde Artsdatabanken
KA_160402_233 / Tetrao tetrix / Orrfugl
Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.
BB_20170806_0513 / Balaenoptera acutorostrata / Vågehval
Vågehval er den mest tallrike og minste bardehvalene i norske farvann, med en lengde på opptil 10 meter. Den har samme slanke, strømlinjeformede kropp som de andre artene i denne familien, og også samme generelle fargemønsteret, med gråsvart ryggside og lysere underside. Ryggfinnen er sigdformet. Vågehvalene som finnes i det nordlige Atlanterhavet om sommeren tilbringer vinteren i sørlige deler. Det er drevet kommersiell fangst på vågehval siden begynnelsen av 1900-tallet og frem til hvalfangstforbudet kom i 1985, men ikke like omfattende som overfor de større bardehvalene. Island, Japan og Norge driver fortsatt noe fangst av vågehval. Kilde: Norsk Polarinstitutt.
KA_150407_29 / Uria aalge / Lomvi
Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser en polarlomvi i flukt og med mat i nebbet.
P5095782 / Physcia magnussonii / Rimrosettlav
Rimrosettlav (Physcia magnussonii) vokser på vertikale til overhengende, sør- til vestvendte baserike bergvegger og grønnstein i mer eller mindre kontinentale områder i Sør-Norge.
_SRE7057 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand
Søstermarihånd er en vakker orkide som kan vokse i store mengder i ugjødsla slåtteenger.
BB 05 0339 / Ovis aries / Sau
Åpent kulturpamdskap med sau og maisåker.
KA_160306_170 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.
BB 05 0346 / Betula pendula / Hengebjørk
Oppbygd steingjerde langs en gammel vei og husmannsplass. Dette gamle kulturminner som gir kulturlandskapet historisk dybde.
_9260832 / Entoloma chalybeum / Svartblå rødspore
Svartblå rødspore Entoloma chalybeum forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker (de fleste kalkrike) og dessuten i rik skog. Her fra kalkrik slåtteng.
_7061240 / Gymnadenia conopsea / Brudespore
Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.
BB 15 0528 / Anthus petrosus / Skjærpiplerke
Bildet viser skjærpiplerke på et skilt som markerer ferdselsforbud i hekketiden, for å unngå at hekkende sjøfugl forstyrres. Skjærpiplerke er en vanlig hekkefugl langs hele Norges kyst. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete. Skjærpiplerke kan skilles fra andre piplerker ved å ha noe mørkere fjærdrakt, lengre nebb og mørke bein. Den overvintrer langs Vest-Europas kyster, delvis i Norge.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
800
801
802
803
804
805
806
807
808
809
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.