Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_170922_26 / Ramalina dilacerata / Småragg

Småragg er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.

BB_20210930_0057 / Phocoena phocoena / Nise

Bildet viser en død nise om har drevet i land på en strand. Nise er den minste tannhvalen i norske farvann. Den har en vid utbredelse i kald-tempererte til sub-polare farvann på den nordlige halvkule. Nise regnes som vår mest tallrike hvalart og bestanden ansees som stabil. Omfattende bifangst er imidlertid bekymringsfull. Endel dyr dør sannsynligvis også som følge av kollisjon med skip.

BB 14 0303 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker. Senja i bakgrunnen.

BB_20220605_0054 / Falco tinnunculus / Tårnfalk

Tårnfalk er en middels stor falk med lange vinger og lang stjert. Tårnfalken er helt avhengig av smågnagere, og antallet varierer derfor sterkt i antall avhengig av mengden smågnagere. Den spiser også insekter, krypdyr og frosk. Tårnfalken hekker i store deler av Europa, Afrika og Asia og er en av Norges vanligste rovfugler. Norske tårfalker overvintrer i Vest-Europa. Bildet viser en tårnfalk som titter ut av en holk/reirkasse. Ved å henge opp slike kasser kan man få tårnfalken til å hekke.

KA_220930_21 / Sciurus vulgaris / Ekorn

Et ekorn sitter i kanten av en dam.

KA_120421_4925 / Tetrao urogallus / Storfugl

Siste halvedel av april og starten av mai er høytid for storfuglen. Da er det tid for tiurleik og hannen viser seg med sin flotteste prakt i håp om å tiltrekke seg flest mulig røy. Her er det nærbilder av en spillende tiur.

BB_20211020_0112-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211020_0112-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene i som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en flokk med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten.

KA_090622_1352 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp.

P8140241 / Bos taurus / Storfe

Storfe beiter på naturbeitemarkene på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.

BB_20200707_0195 / Anthus pratensis / Heipiplerke

Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som de fleste andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Heipiplerke er en robust fugl. Bildet viser heipiplerke i snøvær i høyfjellet en sommerdag.

_9140410 / Albatrellus subrubescens / Furufåresopp

Furufåresopp (A. subrubescens s. str.) danner mykorrhiza med furu. Arten forekommer særlig i tørr, lavrik, eldre sandfuruskog, men også i lågurtfuruskog, lågurtolivinfuruskog og i blant i berglendt bærlyngskog/lavfuruskog med tynn humus.

_7090459 / Ovis aries / Sau

På øyer utenfor Larvik holder sau urterike strandenger i hevd.

KA_141101_brachypoda / Chaenotheca brachypoda / Dverggullnål

Dvergullnål er en veldig liten knappenålslav som er forholdsvis vanlig på bl.a. døde høgstubber av ulike løvtrær, først og fremst salix, or og bjørk.

SIR_7436 / Cortinarius caesiocortinatus / Rasmarkslørsopp

Rasmarkslørsopp danner mykorrhiza med lind, hassel og (trolig) eik, i kalklindeskog men også hagemarkskog med hassel og eik på kalk. Arten er en av flere sjeldne spesialiserte kalklindeskogsarter.

BB_20160721_0529 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørnfamilie som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker under et fuglefjell, i mangel på annen mat. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

bb 06 0011 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvaner som raster på et midlertidig oversvømmet jorde under trekket. Det er viktig for mange våtmarsksfugler at man ikke drenerer slike jorder og på den måten hindrer slike oversømmelser.

SIR_7099 / Entoloma griseocyaneum / Lillagrå rødspore

Forekommer nesten bare i velhevdete naturbeitemarker og andre åpne grasmarker (ofte kalkrike), men er funnet noen få ganger i skog, mest edellauvskog/skogsbeite. Her fra kalktørrenger beitet av villsau.

BB 05 0078 / Cygnus cygnus / Sangsvane <br /> Typha latifolia / Brei dunkjevle

BB 05 0078 / Cygnus cygnus / Sangsvane
Typha latifolia / Brei dunkjevle

Sangsvane (Cygnus cygnus) og dunkjevle. Arten er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir.

BB 08 0077 / Falco subbuteo / Lerkefalk <br /> Picea abies / Gran

BB 08 0077 / Falco subbuteo / Lerkefalk
Picea abies / Gran

Lerkefalk ungfugl. Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter (bl.a. øyenstikkere).

BB 05 0291 / Cladonia stellaris / Kvitkrull <br /> Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

BB 05 0291 / Cladonia stellaris / Kvitkrull
Vaccinium vitis-idaea / Tyttebær

Død furustamme som har kommet så langt i gjengroing at tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) og reinlav (Cladonia) vokser på. Slike stammer utgør viktige livsmiljøer for inseker og sopp.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
916
917
918
919
920
921
922
923
924
925
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.