Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 15 0421 / Calluna vulgaris / Røsslyng

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en ryddet og brent kystlynghei, samt strandberg, på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Området inngår i Raet nasjonalpark.

BB 11 0395 / Ostrea edulis / østers

Flatøsters er en naturlig hjemmehørende og varmekjær musling, som lever spredt langs kysten nord til Trøndelag.

BB_20160326_0008 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Castor fiber / Bever

BB_20160326_0008 / Betula pubescens / Bjørk
Castor fiber / Bever

Bever lager karakteristiske sportegn når deg feller trær og gnager bark. Her har den spist bjørk på vårsnø langs en bekk. Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i.

KA_200709_31 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser gul horvalmue på sandstrand på Søndre Søster i Ytre Hvaler nasjonalpark.

KA_07_1_0483 / Anemone ranunculoides / Gulveis

Gulveisen vokser i næringsrik løvskog og har en svært oppdelt utbredelse. I bærum finner en den bl.a. i Kjaglidalen naturreservat og i partier langs Isielva. Dette bildet er tatt ved Bjørum.

bb004 / Pinus sylvestris / Furu

Biolog som undersøker urskogpreget furuskog med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær. Dette er en røsslyngfuruskog.

SIR_5914 / Thyrea confusa

Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg.

bb473 / Lobaria amplissima / Sølvnever

Sølvnever (Lobaria amplissima) i fuktig tilstand blir lysegrønn. Her sammen med mose.

KA_130208_1075 / Equus caballus / Hest

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

BB 09 0371 / Mergellus albellus / Lappfiskand

Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hann.

KA_07_1_0448 / Anemone nemorosa / Hvitveis

I Kjaglidalen naturreservat trives hvitveisen godt. På våren danner den store blomstertepper på skogbunnen.

BB_20200911_0042 / Symphoricarpos albus / Snøbær

Snøbær er en opptil 3 m høy, rikt grenet busk, som komemr fra vestlige Nord-Amerika. Arten er valig handelsvare som dyrkes som prydplante i store deler av landet. Den formerer seg med frø og sprer seg også med rotskudd og hageavfall. Fruktene er hvite bær som som ikke er spesielt ettertraktet av fugl, og som derfor trolig bare i begrenset grad bidrar til spredningen.. Arten ble funnet forvillet i Norge i 1889. Antall nyfunn i naturen har økt betydelig de siste tiårene, spesielt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Arten har potensial til å etablere seg i et vidt spekter av naturtyper. Busken kan danne større, tette kratt og vil derfor ha negativ effekt på mange delpopulasjoner av hjemlige arter og på naturtyper. Kilde: Artsdatabanken.

KA_200806_2 / Chimaphila umbellata / Bittergrønn

Bittergrønn er en sjelden vintergrønn plante somvokser i tørr barskog, ofte på noe baserik grunn.

SIG_5102 / Tricholoma batschii / Besk kastanjemusserong

Besk kastanjemusserong danner mykorrhiza med furu, i tørr kalkfuruskog. Arten er sterkt konsentrert til Oslo-Asker-Ringerike-området der den lokalt har store bestander.

KA_100601_3611 / Rhamnus cathartica / Geitved

Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rham_cat.htm

bb775 / Asio otus / Hornugle <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb775 / Asio otus / Hornugle
Pinus sylvestris / Furu

Hornugle er en middels stor og ganske slank ugle. Den hekker i skog i tilknytning til åpen terreng, gjerne i tilknytning til jordbrukslandskapet. I Norge er arten en trekkfugl, som drar sydover i Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i Norge.

KA_210525_26 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_120621_2365 / Actitis hypoleucos / Strandsnipe

Strandsnipe er en av våre minste og vanligste vadefugler. Den hekker føst og fremst på steinete strender langs vann og vassdrag. Du kan treffe på den stort sett over hele landet fra kysteon og opp til fjellheimen. De norske fuglene er langtrekkere, og overvintrer i Afrika.

BB 14 0194 / Gadus morhua / Torsk <br /> Pleuronectes platessa / Rødspette <br /> Pollachius pollachius / Lyr <br /> Pollachius virens / Sei

BB 14 0194 / Gadus morhua / Torsk
Pleuronectes platessa / Rødspette
Pollachius pollachius / Lyr
Pollachius virens / Sei

Tidlig på året kommer store mengder norsk-arktiske torsk (skrei) inn mot kysten av Lofoten, Vesterålen og Troms for å beite på mindre stimfisk og for å gyte. Her sløyes skrei og annen fisk på fiskemottak. Fiskemottak langs hele kysten, kjøper, foredler og selger fisk og annen sjømat.

KA_120322_0142 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla som lander på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1041
1042
1043
1044
1045
1046
1047
1048
1049
1050
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.