Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1514

_SRE8506 / Gentiana purpurea / Søterot

Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige), resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Den er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen forekomster i ST Midtre Gauldal. Den kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene er blitt samlet til medisinsk bruk i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. (kilde: www.artsdatabanken.no)

SR0_4374

Hestekløv på vei til Gaustatoppen eller Gausta (1883 moh.). Gaustadtoppen ligger ovenfor Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark og er fylkets høyeste fjell. Fra Gaustatoppen har man Norges største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av fastlands-Norges areal. Toppen er en populær turistattraksjon og på fine dager som dette kan det være mange besøkende.

SR0_4438

Turister på vei til Gaustatoppen eller Gausta (1883 moh.). Gaustadtoppen ligger ovenfor Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark og er fylkets høyeste fjell. Fra Gaustatoppen har man Norges største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av fastlands-Norges areal. Toppen er en populær turistattraksjon og på fine dager som dette kan det være mange besøkende.

BB_20180720_0068 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.

SR0_4431

_5140116 / Rhytidium rugosum / Labbmose

Labbmose Rhytidium rugosum er utbredt i de fleste områder med rikere berggrunn eller rikere løsmassesubstrat. Arten er særlig vanlig i fjell- og dalstrøk på indre Østlandet og i deler av Trøndelag og Nord-Norge. Arten vokser på noe kalkrike underlag, både på marken og på blokker og berg. I fjellet vokser den i rik fjellhei.

KA 16 00 0024 / Coronella austriaca / Slettsnok

En ung jente som holder en slettsnok. Slettsnoken er den mest varmekjære av ormene våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling.

BB_20180720_0137 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

BB 11 0301 / Asio flammeus / Jordugle

Jordugle er en middels stor, lys og langvinget ugle som i Skandinavia først og fremst hekker på myr i fjell og fjellskog og på heier langs kysten. Arten er tildels dagaktiv. Bestanden svinger i takt med smågnagersyklusene. Jordugla trekker sydover om høsten og overvintrer i liten grad i Norge.

BB_20180720_0028 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

BB 11 0303 / Asio flammeus / Jordugle

SR0_4686

Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.

KA_07_1_1434

Ved Horseid på utsiden av Lofotodden er det en stor og flott sandstrand med bratte fjell på sidene. Stranda er populær for turistene på sommerstid. Her er bildet fra de innerste delene av stranda.

BB_20160701_0161 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160701_0161 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på bjørk.

BB_20180720_0073 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

BB_20180720_0040 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert

Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser bymiljø, med svartrødstjert hann på hekkeplass. Norsk Ornitologisk Forening har hengt opp informasjon for å begrense forstyrrelse.

KA_100424_1144 / Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.