Urskognær granskog med store mengder døde liggende trær (læger), stående døde trær (gadd) og gamle, grove levende trær.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Grov, gammel eik i edelløvskog, som begynner å danne hulrom i stammen. Slike eiker har ofte sjeldne og kravfulle arter av insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg. I dette treet lever den truede soppen korallkjuke.

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

Hololepta plana finnes i dag på flere lokaliteter med gammel osp i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Lokalitetene ligger i pressområder hvor gammel ospeskog er i tilbakegang. Både larver og voksne biller lever under, og delvis i, barken på døde løvtrær. Selje, eik, alm, bøk og særlig osp er vertstrær. Den er et rovdyr og spiser trolig larver av andre insekter. Det er en relativ stor bille, 8-10mm., men tykkelsen på kroppen kan imidlertid være ned til 0,9 mm. Dette gjør at den kan regnes som en av verdens flateste biller. Denne billen er fotografert fra billesamlingen til Arne Laugsand. Kilde: Kvamme, T. 2008. Rødlisteprofilen 11: Flat storstumpbille - flatest av alle billene. Norsk Skogbruk 54(12): 30. og www.artsdatabanken.no

Svært gamle og delvis døende eiker, samt grove døde greiner av eik i ett parkmiljø. Slike trær utgjør svært viktige livsmiljøer for insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer. På disse trærne lever en truet larve av en trebukk som er beskyttet mot hakkespetter med netting. For å ta vare på slike naturkvaliteter er det nødvendig at man aksepterer at død ved bevares i parker.

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

Sommereik (Quercus robur) utvikler stor og flotte kroner hvis de får stå i åpent landskap. Her trær med friskt løv om våren.

Gamle og grove kulturlandskapseiker før bladskyting på våren.

Grov vidkronet eik i kulturlandskapet.

Heimseteråsen naturreservat i Sigdal kommune er blant Nordens best dokumenterte områder med et meget høyt antall av rødlistede arter. En stor tetthet av død ved er en av grunnene til det rike mangfoldet av sjeldne arter. Her er det en grov furulåg som er gjenstand for undersøkelser.

Gamle hule frittstående hule eiker i gammelt og åpent kulturlandskap. Hule eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.

Hagemark med gammel og hul eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Høst i fjellskogen ved Litle Gråtågå i Beiarn kommune.

Gammel og storvokst bærlyngfuruskog med stående og liggende død ved er et verdifullt miljø for enkelte spesialiserte sopp-, mose- og insektarter.

Eikegreinkjuke er knyttet til gamle eiekskoger og vokser da som regel på undersiden av grove grener på eik. Eikegreinkjuke er en vednedbryter og skaper hvitråte på eika.

En 300 år gammel furu med grov bark og spor etter gnag av reliktbukk som er en sjelden bille knyttet til soleksponerte gamle furutrær i lavlandet.

Et miljøbilde fra Bakomsmitt i Hattfjelldal kommune i Nordland fylke. Gadd og læger er viktige substrat for mange sjeldne arter av bl.a. sopp og lav.

Gammel og tidligere styvet "blekksprut-alm" klamrer seg fast til en kalkblokk med røttene og finner næring i det porøse og kalkrike fjellet.

Bertilskaret i Kongsberg er kjent for sine rester av lavlandsskog med kjempefuru. Skog som i dag nærmest ikke finnes i skogene våre etter så mange hundre år som ettetraktet tømmer. Flere av furuene er over 80 cm i diameter, høyde på 30 m, 5-6 m3 i volum og rundt 250 år.