Påkjørt piggsvin langs en trafikkert vei. Piggsvin er en nattaktiv insekteter, som også livnærer seg av meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Når de må forsvare seg, trekker de sammen slik at det tette laget med pigger på ryggen reiser seg. De går i dvale om vinteren.

Overkjørt snettsnok. Tafikkdød er en alvorlig trussel mot mange amfibier og reptiler. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten hatt en omfattende spredning. I Norge har den spredd seg i økende grad de siste 30 årene. Arten sprer seg lett med vann og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned til bakken. Dermed utarmes den naturlig hjemmehørende vegetasjonen. Tette bestander fører også til økt erosjon, særlig langs vassdrag. Plantesaften kan gjøre huden lysømfintlig og føre til store solforbrenningsskader ved soleksponering. I verste fall resulterer dette i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Mindre fylkesvei som er tilpasset det bølgende kulturlandskapet og som følger gamle veifar.

Overkjørt snettsnok. Tafikkdød er en alvorlig trussel mot mange amfibier og reptiler. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

Veikantvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis). Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Tiriltunge er en plante i erteblomstfamilien med gule blomster. Den er vanlig over mesteparten av landet opp til 1350 moh. Bildet viser veikant med tiriltunge.

Kjøpesentre som ikke ligger i tilknytning til steder med god offentlig transport er avhengige av omfattende bilbruk og store arealer som følge av behov for veier og parkeringsplasser. Slike kjøpesentre forårsaker derfor ofte økte klimagassutslipp og nye naturinngrep.

Vannscooterkjøring i indre Oslofjord, med Nakholmen og Oslo by i bakgrunnen . Vannscootere er blitt mer og mer vanlig langs kysten vår.

Bildeling og overgang til hybridbiler er to av flere tiltak som kan redusere drivstofforbruk, lokal luftforurensning og støy. En hybridbil er en bil som bruker både forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Den elektriske motoren henter energi fra batterier som lades når forbrenningsmotoren i bilen går, når bilen bremser ned eller fra en generator. Hybridbiler har som regel et lavere drivstofforbruk enn en tilsvarende konvensjonelle biler med forbrenningsmotor. Erfaringer både fra Norge og fra andre land viser at bildeling medfører at det blir færre biler på veiene, fordi medlemmene bruker bil mindre ofte. Bildeling reduserer på den måten drivsoffforbruk, lokal luftforurensning og støy. Samtidig fører bildeling til redusert behov for parkeringsplasser og annet areal til bilbruk.

Bildeling og overgang til hybridbiler er to av flere tiltak som kan redusere drivstofforbruk, lokal luftforurensning og støy. En hybridbil er en bil som bruker både forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Den elektriske motoren henter energi fra batterier som lades når forbrenningsmotoren i bilen går, når bilen bremser ned eller fra en generator. Hybridbiler har som regel et lavere drivstofforbruk enn en tilsvarende konvensjonelle biler med forbrenningsmotor. Erfaringer både fra Norge og fra andre land viser at bildeling medfører at det blir færre biler på veiene, fordi medlemmene bruker bil mindre ofte. Bildeling reduserer på den måten drivsoffforbruk, lokal luftforurensning og støy. Samtidig fører bildeling til redusert behov for parkeringsplasser og annet areal til bilbruk.

Filipstad mobilitetspunkt har stasjonsbaserte el-biler og el-sykler som tilbys befolkningen for døgnåpen disposisjon som supplement til andre former for transport i byen. Tilbudet gjør det lettere for flere å ta seg rundt i Oslo uten å bruke privatbil. Fillipstad mobilitetspunkt er en del av Oslo City hup, som er byterminaler for utslipsfri og effektiv transport med gjenbrukte fraktcontainere satt sammen til modulbasserte kontruksjoner. El-lastebilen i forgrunnen tilhører en inntilliggende terminal som sørger for sisteleddslogistikk og har porter for en effektiv omlasting fra semitrailere og store lastebiler til mindre el-lastebiler og el-lastesykler. Terminalene har integrert ladekapasitet for både hurtiglading og nattladning av el-kjøretøy. På grunn av arealknapphet og et ønske om å redusere trafikk i sentrale strøk, er det stadig flere byer og tettsteder som etterspør multihubløsninger.

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter. Området er vernet som del av Ytre Hvaler nasjonapark. For å ivareta områdets naturkvaliteter er sykling og bruk av motorisert kjøretøy forbudt.

Filipstad mobilitetspunkt har stasjonsbaserte el-biler og el-sykler som tilbys befolkningen for døgnåpen disposisjon som supplement til andre former for transport i byen. Tilbudet gjør det lettere for flere å ta seg rundt i Oslo uten å bruke privatbil. Fillipstad mobilitetspunkt er en del av Oslo City hup, som er en byterminaler for utslipsfri og effektiv transport med gjenbrukte fraktcontainere satt sammen til modulbasserte kontruksjoner.El-lastebilene i forgrunnen tilhører en inntilliggende terminal som sørger for sisteleddslogistikk og har porter for en effektiv omlasting fra semitrailere og store lastebiler til mindre el-lastebiler og el-lastesykler. Terminalene har integrert ladekapasitet for både hurtiglading og nattladning av el-kjøretøy. På grunn av arealknapphet og et ønske om å redusere trafikk i sentrale strøk, er det stadig flere byer og tettsteder som etterspør multihubløsninger.

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Lette, motoriserte kjøretøy gjør jobben mye enklere. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Lette, motoriserte kjøretøy gjør jobben mye enklere. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Lette, motoriserte kjøretøy gjør jobben mye enklere. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Lette, motoriserte kjøretøy gjør jobben mye enklere. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.

En gammel rikmyr i Asker har i mange år grodd veldig igjen med gran. Grøfter som ble anlagt på femtitallet har medført uttørring av myra slik at omfattende restaurering er nødvendig for å få tilbake noen av de opprinnelige verdiene. Lette, motoriserte kjøretøy gjør jobben mye enklere. Myra er levested for den sjeldne myrflangra. Den vokser i dag kun to steder i Akershus.