Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 187
BB 12 0317 / Apis mellifera / Honningbie
Knautia arvensis / Rødknapp
Honningbie som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med humler og andre pollinerende insekter. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.
BB_20160624_0021 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg
Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver
Trifolium pratense / Rødkløver
Trifolium repens / Hvitkløver
Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en fargerik eng dominert av kløverplanter inntil forskningsparken ved Blindern i Oslo. Her er det bl.a. funnet to truede humlearter.
BB_20160624_0016 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg
Trifolium hybridum hybridum / Alsikekløver
Trifolium pratense / Rødkløver
Naturlige blomsterenger er viktige miljøer for pollinerende insekter i bymiljøer. Bildet viser en farverik eng dominert av kløverplanter inntil forskningsparken ved Blindern i Oslo. Her er det bl.a. funnet to truede humlearter.
BB 15 0181 / Knautia arvensis / Rødknapp
Kartlegging av humler og andre insekter langs en artsrik veikant med store mengder rødknapp og føllblom. Rødknapp er svært attraktiv for humler og andre pollinerende insekter.
BB 05 0395
En grusvei slynger seg mellom beitemark og åkerlandskap på Hengsengen. I bakgrunnen sees edelløvskogen i Hengsåsen naturreservat. Dette er et gammelt og verdifullt kulturlandksap av stor historisk betydning for Norge, knyttet til Bygdø kongsgård. Samtidig har området ett svært rikt biologisk mangfold.
BB 15 0423
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en ryddet og brent kystlynghei, samt strandberg, på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Området inngår i Raet nasjonalpark.
BB 15 0421 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en ryddet og brent kystlynghei, samt strandberg, på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Området inngår i Raet nasjonalpark.
BB 15 0422
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en ryddet og brent kystlynghei, samt strandberg, på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Området inngår i Raet nasjonalpark.
BB 15 0183 / Trifolium pratense / Rødkløver
Jorde med rødkløver som kartlegges for humler. Rødkløver er en av de viktigste fôrvekstene i Norge. Den har evnen til å binde atmosfærisk nitrogen, og virker således jordforbedrende. Rødkløver er en flerårig erteblomst med røde blomster i hoder, som er svært attraktiv for humler og andre pollinerende insekter. Den er vanlig i hele landet.
BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.
BB 15 0420
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en ryddet og brent kystlynghei, samt strandberg og fukteng, på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Området inngår i Raet nasjonalpark.
BB 11 0234 / Natrix natrix / Buorm
Buorm som svømmer. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.
BB 11 0235 / Natrix natrix / Buorm
Buorm som svømmer. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.
BB 11 0233 / Natrix natrix / Buorm
Buorm som svømmer i et skogstjern. Dyret er i ferd med å skifte ham. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.
BB 13 0212
Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås gjengroende slåttemark med forekomst av den uvanlige planten smalfrøstjerne, som er knyttet til det gamle jordbrukslandskapet og lever i baserike slåttenger og beitemarker.
SR0_7923
Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Her får en skoleklasse prøve ljåslått og hesjing på gamlemåten. Her slås en liten eng på Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.
bb010
Mor og barn i gammelt setermiljø, med gammel kulturmark og lafta bygninger.
SR0_0390
Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.
KA_100715_6875 / Ulmus glabra / Alm
Veien gjennom Votedalen er en flott opplevelse. Gammel kulturmark med bl.a. gamle og styvede trær er et vanlig innslag i lisidene sammen med store arealer med naturbeitemark.
SR0_7935
Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Her får en skoleklasse prøve ljåslått og hesjing på gamlemåten. Her slås en liten eng på Øyan i Tinn, engen er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.
