Knoppsvane og stokkender i bymiljø. Knoppsvane har blitt vanlig i næringsrike vann og vassdrag på Østlandet, gjerne i tilknytning til byer og tettsteder.

Portrett av voksen gråmåke som har fått griset til fjærdrakten med oljeprodukter eller lignende. Det er risiko for at denne fuglen kan bli skadet eller fryse ihjel på grunn av at fjærdrakten ikke isolerer så godt som den ellers ville gjort.

Næringsrik grunn innsjø med ender og gjess, samt bred strandsone med våtmarksvegetasjon og trær i høstfarger. Slike våtmarker har ofte et stort biologisk mangfold, med et rikt fugleliv og rødlistearter i ulike organismegrupper.

Forekomst av husdyr gir ofte grunnlag for et rikt fugleliv. Kaien (Corvus monedula) drar nytte av det.

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

Salg av reker og annen fersk og kortreist sjømat, fisket i indre Oslofjord, til hovedstadens befolkning. Indre Oslofjord har rike marine ressurser.

Reperasjon av sykler bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslippt. Bildet er tatt under ombruksuka i Oslo, der mange sykler ble reparert.

Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

Ekte løvehale (Leonurus cardiaca cardiaca) er en gammel innført medisinplante. Her vokser den i en fortauskant i Oslo, som en av svært få voksesteder i Norge.

Død og utsultet lomvi i vinterdrakt. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske og klimaendringer er viktige årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter. Her en felt hul lind.

Nattsmelle er en ettårig nellik som er knyttet til kulturlandskapet. Planten har en klebrig stengel med hårete, smale blad. Den har hvite eller rosa blomster som er velluktende og åpner seg om kvelden. Nattsmelle er en fremmed art som har hatt en markert tilbakegang i Norge.

Sykkeltur i vårskogen, Vestmarka Oslo

Fugleskjulet ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som gjør at man får oppleve vannfuglene på nært hold og får god oversikt over vannet, samtidig som fuglene skjermes og slitasje og annen skade begrenses. Her en fuglekikker som kartlegger fuglelivet.

Oksetungesopp er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær. Her vokser den på en eik med hulrom som er fylt med sement.

Vintersopp er en skivesopp med oransjegul hatt, gulhvite skiver og brun, fløyelsfiltet stilk. Den vokser i knipper på levende trær, ofte svekkede løvtrær, om senhøsten og i mildperioder om vinteren. Vintersopp er en god matsopp.

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

Lomvi hekker vanligvis i bratte klippevegger på øyer. I Norge hekker arten i fuglefjell langs kysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvrkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser svømmende lomvi i vinterdrakt, med speilinger av Oslo by i bakgrunnen.