Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
P4121377 / Rangifer tarandus / Rein
Beitende villrein på østre del av Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen.
DSC_0569 / Hygrocybe quieta / Rødskivevokssopp
Rødskivevokssopp (Hygrocybe quieta) vokser på ugjødslede eng og beitemarker, og i rike kalkpåvirkede bjørkeskoger som på bildet.
KA_100616_3859 / Sedum acre / Bitterbergknapp
Bitterbergknapp er en nøysom plante som er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.
_5140654 / Potentilla tabernaemontani / Vårmure
Vårmure vokser i tette tepper på tørre steder langs kysten, oftest på baserik grunn. Her fra åpen grunnlendt kalkmark.
SR0_5236 / Physcia dimidiata / Grynrosettlav
Grynrosettlav har en konsentrert utbredelse i Gudbrandsdalen, hvor den stedvis er vanlig. Ellers er den meget sjelden. Den er hovedsakelig knyttet til lysåpne til noe skyggefulle bergvegger i kulturlandskapet. Arten er sårbar for gjengroing. Her fra fjellknaus på åpent sauebeite.
IMG_8753 / Nymphaea alba / Hvit nøkkerose
Phragmites australis / Takrør
Tangendammen dyrefredningsområde omfatter en vegetasjonsrik og kystnær dam som huser både stor og liten salamander, samt hekkende sothøne. Dammen er tidligere brukt som isdam.
BB 05 0226 / Phalacrocorax carbo / Storskarv
Storskarver (Phalacrocorax carbo) som raster på et skjær.
bb191 / Ramalina dilacerata / Småragg
Småragg (Ramalina dilacerata) er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen.
P2154949 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den enkelte steder der forholdene er gode forekomme i store mengder.
BB_20181202_0085 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Mytilus edulis / Blåskjell
Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkand som spiser blåskjell som har bestet seg på en plasttønne ved Rådhusbrygga i Oslo.
BB 13 0453 / Polysticta stelleri / Stellerand
Stellerand hann i snøvær. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken
SIR_0270 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett
Steinskvett (Oenanthe oenanthe) kan ofte ses i høyfjellet eller i åpne kulturlandskap som på bildet. Bestandene av arten i lavlandet har gått kraftig tilbake i senere år.
bb760 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne
Rødnebbterne og statue av polarfareren Roald Amundsen. Statuen, som står i Ny-Ålesund, minner om Amundsens ferd til Nordpolen i 1926 med et luftskip.
KA_06_1_0809 / Trichophorum alpinum / Sveltull
Sveltull (Trichophorum alpinum) er en art som vokser på næringsrike myrer. Bildet er fra Gjellebekkmyrene naturreservat i Lier kommune i Buskerud.
_8280703 / Physcia dimidiata / Grynrosettlav
Grynrosettlav, Physcia dimidiata, er globalt vidt utbredt i kontinentale områder. I Norden finnes den bare i Norge og har her sin hovedforekomst i Gudbrandsdalen. Arten er knyttet til lysåpne til noe skyggefulle, kalkrike bergvegger (ofte kalkskifer) i kulturlandskapet og til dels i rik løvskog. Den er generelt negativt påvirket av gjengroing pga redusert drift i kulturlandskapet og av utbygging på lokalitetene.
SIG_0359 / Antrodia infirma / Taigahvitkjuke
Taigahvitkjuke er en svært krevende kjuke knyttet til grove furulæger i urskogsnære furuskoger. Arten er sjelden i hele Skandinavia.
BB 12 0310 / Apis mellifera / Honningbie
Honningbier som svermer på et hult tre. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med homler og andre pollinerende insekter. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.
BB 11 0300 / Asio flammeus / Jordugle
Jordugle er en middels stor, lys og langvinget ugle som i Skandinavia først og fremst hekker på myr i fjell og fjellskog og på heier langs kysten. Arten er tildels dagaktiv. Bestanden svinger i takt med smågnagersyklusene. Jordugla trekker sydover om høsten og overvintrer i liten grad i Norge.
BB_20191231_0015 / Pinicola enucleator / Konglebit
Mange fugler dør i løpet av en kald vinter, selv endel av de mest hardføre artene - slik som konglebit. Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en hunnfarget fugl.
_8290352 / Tricholoma apium / Lakrismusserong
Lakrismusserong Tricholoma apium danner mykorrhiza med furu, i tørr, gjerne lavdominert, litt rikere sandfuruskog, kalkfuruskog og (sjelden) i grunnlendt lavfuruskog (knausfuruskog). Arten har en viss østlig/kontinental utbredelse i Norge. De nordiske landene har den klart største andelen av de europeiske populasjonene av denne arten
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
655
656
657
658
659
660
661
662
663
664
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.