Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
KA_100412_1643 / Grus grus / Trane
Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i barskog og fjellskog. Det er en trekkfugl som kommer til Norge i april. Her er den fotografert i Sverige ved Hornborgasjøen hvor de samler seg på jordene for å spise.
SR072019 (204) / Epipactis atrorubens / Rødflangre
Orkideen rødflangre (Epipactis atrorubens) vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Karakterart for mange av våre kalkfuruskoger.
BB_20160131_0004 / Larus argentatus / Gråmåke
Voksen gråmåke som letter.
KA_130204_0275 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Orcinus orca / Spekkhogger
Bildet viser en flokk med spekkhoggere og flere knølhval som jakter på sild. De har ringet inn sildestimen og fråtser i mat. Dette er noe som kan oppleves langs kysten av Nordland og Troms i vinterhalvåret.
BB_20160717_0228-2 / Cepphus grylle / Teist
Bildet viser teist i sommerdrakt på et isflak. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.
BB_20210829_0223 / Bombus quadricolor / Lundgjøkhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Bildet viser lundgjøhumle på rødknapp, som er en viktig næringsplante for mange insektarter. Lundgjøkhumle er en av våre aller mest sjeldne humlearter. Den er sosialparasitt på lundhumle. Arten kan noen ganger ligne mye på tregjøkhumle og markgjøkhumle, men har en mer rødaktig bakstuss og alltid godt med rød behåring på undersiden av bakkroppen. I Norge finnes arten i dag hovedsakelig i noen områder sør i Hedmark nær en større forekomst i Värmland i Sverige. Kilde: Artsdatabanken.
_SRE3054 / Menegazzia terebrata / Skoddelav
Hodeskoddelav trives på bergvegger i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter. Her fra en østvendt skyggefull liside.
_SRE5382 / Evernia mesomorpha / Gryntjafs
Gryntjafs vokser på bar- og løvtrær, mer sjelden på bergvegger, hovedsakelig i høyereliggende, eldre barskog og i fjellbjørkskog på Østlandet. Den antas å være i tilbakegang pga. skogsdrift og vedhogst. (kilde artsdatabanken)
DSC_0643 / Collema actinoptychum
Dendriscocaulon intricatulum
Lobaria hallii / Fossenever
Fossenever på en tynn rogn i fosserøyksone. Arten er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet.
KA_130815_2950 / Pagophila eburnea / Ismåke
Ismåken er en høyarktisk art som oppholder seg i isfylte farvann hele året og den er sjelden i global målestokk. Den globale hekkebestanden er anslått til ca. 14 000 par. På Svalbard hekker ismåken i lite antall, og bestanden er anslått til ca. 1000-2000 par. Det er størst tetthet av kolonier i de nordlige og østlige områdene. Kilde: Norsk Polarinstitutt, web.
BB_20180923_0024 / Homarus gammarus / Hummer
Europeisk hummer er en stor tifotkreps, der det første paret er omdannet til to kraftige klør. Vanligvis lever europeisk hummer på 5 til 40 m dyp. Europeisk hummer er alminnelig langs Europas kyster fra Middelhavet og nordover. I Norge er den utbredt fra svenskegrensen til Trondheimsfjorden. Om høsten fiskes hummer kommersielt og på hobbybasis, noe som har medført betydelig nedgang. Etablering av fredningsområder for hummer har fått antallet hummer til å øke igjen. Bildet viser to hummer fanget under prøvefiske i tilknytning til et fredningsområde for hummer ved Nesoddtangen.
BB_20180121_0138 / Falco peregrinus / Vandrefalk
Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en voksen vandrefalk i flukt.
BB 11 0329 / Delichon urbicum / Taksvale
Taksvale er sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Taksvale har blåsvart overside, kort stjert og karakteristisk hvit overgump. Bildet viser en taksvale som samler våt leirjord til reirmateriale.
KA_140625_1296 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling
Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.
_8290489 / Bankera fuligineoalba / Lurvesøtpigg
Lurvesøtpigg er en basekrevende piggsopp som ofte er en god signalart for sopprike skogmiljøer og er typisk for sandfuruskoger som på bildet.
bb353 / Cypripedium calceolus / Marisko
Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.
BB_20160721_0487 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi
Ursus maritimus / Isbjørn
Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser fuglefjell med isbjørnfamilie, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html
KA_090726_1887 / Morus bassanus / Havsule
I de bratte fjellene på Rundes vestside ligger Norges første havsulekoloni.
KA_160817_21 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
BB 12 0310 / Apis mellifera / Honningbie
Honningbier som svermer på et hult tre. Honningbier kan opptre i store mengder og på den måten effektivt konkurrere med homler og andre pollinerende insekter. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
657
658
659
660
661
662
663
664
665
666
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.