Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
KA_130819_4217 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo
Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.
KA_100515_2923 / Fulmarus glacialis / Havhest
Havhest i flukt. Arten hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene.
SIG_7698 / Capra hircus / Geit
Geiter egner seg godt til restaurering av gjengrodd eng. Her ryddes bjørk i gjengrodde kantsoner.
BB_20230818_0033 / Meripilus giganteus / Storkjuke
Storkjuke er en nasjonalt sjelden kjuke som lever på stubber og døde røtter av ulike løvtrær, og særlig på eik og bøk.
KA_200927_12 / Alces alces / Elg
Elg som krysser trafikkert vei kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Stor tetthet av elg og dårlig oppdagbarhet i skumringen, er årsak til at mange dyr blir påkjørt. Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.
BB 14 0086 / Surnia ulula / Haukugle
Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen. Bildet viser to ungfugler.
SIR_7431 / Cortinarius multiformium / Vrangslørsopp
Vrangslørsopp er en sjelden art som danner mykorrhiza med lind og trolig hassel, i kalklindeskog. Arten er en av flere sjeldne spesialiserte kalklindeskogsarter, med bare noen få funn her i landet.
KA_140928_2970 / Corvus corax / Ravn
Ravn er vår største kråkefugl, med svartglinsende fjærdrakt og kraftig nebb. Den er vanlig over hele landet.
BB 13 0087 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Scolitantides orion / Klippeblåvinge
Sommerfuglen har en karakteristisk rad med svarte flekker langs vingekanten, både på framvingen og bakvingen. Klippeblåvinge på røsslyng. Klippeblåvinge er en av våre to sjeldneste blåvinger. Arten var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, og i dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder. Klippeblåvingen flyr i mai-juni på åpne klipper og svaberg langs kysten. Larven lever på smørbukk. Kilde: Artsdatabanken
DSC_7822 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger
Gråsotbeger (Cyphelium inquinans) er en liten skorpelav med små runde apotecier på 1-2 mm. Arten vokser på barkløse deler av gamle kvister på gamle gran eller furutrær i naturskogsmiljøer med lang kontinuitet.
BB_20180707_0202 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
En humle som sanker nektar på tyrihjelm. Tyrihjelm er en verdifull næringsplante for humler.
KA_120818_5077 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger
Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.
BB 13 0604 / Grifola frondosa / Korallkjuke
Korallkjuke er knyttet til gamle eikeskoger og vokser i tilknytning til basen på gamle og grove eiketrær. Den forårsaker hvitråte på eika.
SIG_2742 / Gautieria graveolens
Gautieria morchelliformis / Gropeknoll
Gropeknoll (“løvkorallknoll”) Gautieria morchelliformis er en underjordisk (hypogeisk) sopp som står svært nær de overjordiske korallsoppene. Arten danner mykorrhiza med lind, hassel og muligens furu; mest i kalklindeskog som på bildet.
bb632 / Emberiza hortulana / Hortulan
Syngende hortulan (Emberiza hortulana). Fram til rundt 1950 var hortulanen vanlig i kulturlandskapet på Østlandet, men har senere gått kraftig tilbake og den norske bestanden er nå mindre enn 150 par. Arten hekker i dag på et brannfelt og på noen torvmyrer og hogstfelt på Østlandet (Hedmark og Akershus).
KA_160626_52 / Ursus arctos / Brunbjørn
Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.
bb139 / Emberiza hortulana / Hortulan
Hortulan (Emberiza hortulana). Fram til rundt 1950 var hortulanen vanlig i kulturlandskapet på Østlandet, men har senere gått kraftig tilbake og den norske bestanden er nå mindre enn 150 par. Arten hekker i dag på et brannfelt og på noen torvmyrer og hogstfelt på Østlandet (Hedmark og Akershus).
BB_20220731_0125 / Melilotus albus / Hvitsteinkløver
Kvitsteinkløver er en toårig planteart som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Arten formerer seg seksuelt med frø. Den kan danne store bestander i skrotemark, langs vei- og åkerkanter, på grunnlendt kalkmark og i andre skrinne engmiljøer, der den kan fortrenge naturlig vegetasjon og føre til nitrofiering. Bildet viser hvitsteinkløver i stor tetthet langs en skogkant inntil en anleggsvei.
BB_20171118_0088 / Salmo salar / Laks
Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.
BB_20160402_0068 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås
Cygnus cygnus / Sangsvane
Bildet viser kortnebbgåsflokk som hviler og beiter under trekket, sammen med sangsvaner og traner. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
725
726
727
728
729
730
731
732
733
734
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.