Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

BB 14 0236 / Lonicera caprifolium / Kaprifol

Kaprifol er en langlevd flerårig klatrebusk som stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, og som dyrkes som prydbusk. Den har frøformering, og de saftige bærene spres med fugl, potensielt over lange distanser. Den forvilles også lett med skudd direkte fra hager og inn i nærliggende naturområder. Arten antas å fortrenge naturlig vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken

BB_20210627_0276 / Anthus cervinus / Lappiplerke

Bildet viser lappiplerke i sommerdrakt, med karakteristisk rustrød strupe. Lappiplerke hekker i Norge i Finnmark og Troms, samt mer spredt i Nordland. Arten forekommer fra kystlinja til opp i bjørke- og vierregionen. Den ser ut til å foretrekke områder med rikt vierkratt, og unngår tørre områder hvor trærne står tettere. Lappiplerka overvintrer trolig i Afrika rundt ekvator. Mer enn 50 % av den europeiske hekkebestanden (Russland utelatt) har tilhold i Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_120325_0947 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla som lander med bytte på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

BB_20160717_0228 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser teist i sommerdrakt på et isflak. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

SIR_1727 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

SIR_1727 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

_9130172 / Letharia vulpina / Ulvelav

Kelogadd med brannspor stående igjen på hogstflate etter hogst av gammel naturskog. Gadden hadde mange ulike rødlistearter av lav. På bildet ses bl. a. den gule ulvelav og den brune mørk brannstubbelav. Kontinuitetetn av død ved er nå brutt på stedet og mange dødvedelementer ødelagt. Selvom dette elementet er spart har artene en vanskelig fremtid.

BB 14 0307 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhvalog fiskebåt.

BB 05 0033 / Parus major / Kjøttmeis <br /> Picea abies / Gran

BB 05 0033 / Parus major / Kjøttmeis
Picea abies / Gran

Kjøttmeis (Parus major) er en utpreget standfugl og en av våre vanligste fuglearter. Bildet er tatt på foringsplass.

BB_20180711_0032 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Leptura quadrifasciata

BB_20180711_0032 / Knautia arvensis / Rødknapp
Leptura quadrifasciata

Bildet viser gjøkhumle og firflekket blomsterbukk på rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insektarter.

BB 13 0628 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

BB 12 0384 / Epipogium aphyllum / Huldreblom

Huldreblomst er en sjelden orkidé som først og fremst lever i gamle, moserike og fuktige granskoger på kalkrik grunn. Planten har ikke klorofyll, men lever av nedbrutte plantedeler og er helt avhenig av sopprot (mycorrhiza). Planten lever et underjordisk liv og viser seg bare når den blomstrer, noe som ikke skjer hvert år.

BB_20180715_0435 / Cirsium arvense / åkertistel <br /> Satyrium w-album / Almestjertvinge

BB_20180715_0435 / Cirsium arvense / åkertistel
Satyrium w-album / Almestjertvinge

Almestjertvinge er en art av dagsommerfugler i familien glansvinger. Oversiden er brun og bakvingene har et lite vedheng, en «stjert». Undersiden er lysebrun med en karakteristisk, hvit W-formet strektegning. Bakvingens underside har dessuten et iøynefallende oransje kantbånd. De voksne sommerfuglene flyr fra juli til august. De oppholder seg rundt trekroner i løvskog, parker og hager med alm, men kan også være næringssøkende på blomster (her åkertistel). Larvene lever av og på alm. Arten er lokal og temmelig sjelden på Sørlandet og Østlandet nord til Hamar.. Kilder: Store Norske Leksikon og Artsdatabanken

DSC_7822 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger (Cyphelium inquinans) er en liten skorpelav med små runde apotecier på 1-2 mm. Arten vokser på barkløse deler av gamle kvister på gamle gran eller furutrær i naturskogsmiljøer med lang kontinuitet.

DSC_9770 / Glyceria lithuanica / Skogsøtgras

Skogsøtgras (Glyceria lithuanica) som her dekker store areal på skogbunnen vokser i fuktige forsumpede skogpartier, ofte langs bekker og elver.

KA_150219_cinerea_2_mm / Chaenotheca cinerea / Huldrenål

Huldrenål er en sjelden knappenålslav som vokser i gammel, fuktig, naturskogpreget løv- og barskog, både på løv- og bartrær og på moser under overhengende berg.

KA_160402_249 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

BB 05 0190 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur (Tetrao urogallus) som spiller i gammelskogen.

KA_130806_1643 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo er en utpreget innlandsfugl som hekker i fjellområdene våre. Vanligst i nord, men kan normalt også treffes helt sør til Hardangervidda. Vellykket hekking er oftest knyttet til gode smågnagerår. På Svalbard hekker det bare noen få par.

KA_130817_3619 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bestanden i Arktis har vært og er livskraftig.

KA_100412_1877 / Cygnus cygnus / Sangsvane

Sangsvanen er vanlig om vinteren i Sør-Norge, men hekker først og fremst i Nord-Skandinavia og Sibir. Den foretrekker grunne innsjøer med mye vegetasjon hvor den har mulighet til å beite på bunnvegetasjonen. Her er den fotografert ved Hornborgasjøen i Sverige som er en viktig rasteplass under trekket nordover på våren og sørover på senhøsten.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
736
737
738
739
740
741
742
743
744
745
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.