Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22548

BB 15 0179

Humler ligger døde på asfalten etter påkjørsel med biler. Humler som sanker nektar langs veikanter er svært utsatt for påkjørsler.

BB 13 0318

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten Innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis.

KA_160701_17

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

SIR_6105

Artsrik storfebeitet naturbeitemark med kalkrike tørrengmijøer langs grunne rygger. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.

KA_090726_1770

Utsikt over partiet mot Lundeura på fugleøya Runde. Tusenvis av lundefugl har tilhold i den gjennomhullede fjellskråningen. På toppen av Lundeura er det et populært utsiktspunkt for alle de tilreisende turistene.

SIG_2603

Litt kalkrik fukteng som blir slått. Her med bl.a. orkideen skogmarihånd, sneller, hvitbladtistel, sumpmaure og sumphaukeskjegg. Slåttefukteng var vanlig i tidligere tider grunnet god produktivitet, men er sjeldent i dag for det er vanskelig å drive med tunge maskiner. Denne slås med ljå eller ryddesag med trekantblad.

KA_150902_54

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

SR0_4183

Nyslått eng med truende skyer som antyder regn og vått høy. Artsrik slåttemark er det viktig å slå med skånsom redskap, her blir enga slått med en tohjuls slåmaskin.

KA_090214_0284

Topptur i Jotunheimen. Siste klyving før selve toppen er nådd. Utsikten fra Steinflytinden øst i Jotunheimen nasjonalpark er formidabel. Her sigger skyer og tåke inn over tindene rundt toppen.

SIR_6104

Allé med stor annsamling av grove alme- og asketrær nær Skien sentrum. De grove edelløvtrærne med hulheter eller dødvedpartier har sannsynligvis forekomster av mange rødlistede insektarter.

_5100193

Brannflate ett år etter en skogbrann. Gran og yngre trær er døde, men flere eldre furutrær har overlevd. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. På denne flata er en rekke rødlistede og brannavhengige biller funnet.

KA_160816_521

Fullmånene stiger opp over øyene utenfor Lauvsnes i Flatanger kommune.

KA_140201_0219

Enkelte vintre byr på mengder med løssnø, slik som her vinteren 2014 på Norefjellmassivet. Det er en stor opplevelse å gå på skitur i slike drømmeforhold med snøtunge graner og et nesten helt hvitt landskap.

BB 14 0245

Hvalfangsstasjonen i Grytviken på Sør-Georgia var den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis, grunnlagt av den norske kapteinen Carl Anton Larsen i 1904. Grytviken var i over 50 år en base for storstilt industriell hvalfangst, med bearbeiding av tilsammen over 50.000 hval. Virsksomheten foregikk på britisk territorium, men var dominert av nordmenn. Beskatningen av hvalbestandene var større enn forsvarlig, og etter hvert som årene gikk ble fangsten stadig mindre. Grytviken ble forlatt i desember 1965. Rester etter hvalfangsten med hvalbein, produksjonsutstyr og hvalskuter ligger fremdeles i strandkanten. Britene har siden år 2003 brukt store ressurser på miljøopprydning.

KA_130816_3253

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

BB_20160714_0104

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv og i enkelte tilfeller medfører begrenset lokal luftforuresning. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20221125_0157

Reperasjon av sykler bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslippt. Bildet er tatt under ombruksuka i Oslo, der mange sykler ble reparert.

SIG_8834

Flom i vassdrag etter kraftig regn. Ekstremvær blir stadig vanligere noe som kan være resultat av klimaendringer.

KA_08_1_1579

Strandrødtopp (Odontites vernus ssp. litoralis) er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

KA_150710_36

Kvitskriuprestin naturminne i Sel kommune består av Nord-Europas best utviklede forekomst av jordpyramider. Jordpyramider dannes ved at regnvann skyller bort hardpakket morenemateriale i moreneryggen, men der hvor det ligger store steiner vil de beskytte de underliggende massene mot regn. De høyeste søylene er rundt seks meter og er beregnet å være ca. 200 år gamle. Det finnes flere små forekomster av jordpyramider Uladalen og sidedaler til Gudbrandsdalen, men dette er et fenomen som ikke finnes andre steder i Nord-Europa. En må ned til Alpene for å finne tilsvarende. Naturtypen er ført opp i Norsk rødliste for naturtyper som kritisk truet (CR).

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22548 bilder i databasen.