Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_08_1_1300 / Galium odoratum / Myske

Karplanten myske (Galium odoratum) trives i edelløvskog og andre rike løvskoger og gjerne i urer.

BB_20180527_0034 / Tilia cordata / Lind

Bladene til treslaget lind har hjerteformet bladform. Like etter at de har sprunget ut på forsommeren har de lysgrønn farge.

DSC_5767_2 / Diplomitoporus crustulinus / Sprekkjuke

Sprekkjuke (Diplomitoporus crustulinus) vokser gjerne på tynne læger av gran på lokaliteter med god kontinuitet i død ved. Arten har en østlig utbredelse.

KA_110820_4054 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord.

BB 06 0136 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Hericium cirrhatum / Børstepiggsopp <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 06 0136 / Betula pendula / Hengebjørk
Hericium cirrhatum / Børstepiggsopp
Pinus sylvestris / Furu

Børstepiggsopp lever på døde løvtrær, her en stående død bjørk.

SIG_3052 / Squamarina gypsacea

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

SIG_3236 / Cladonia parasitica / Furuskjell

Laven furuskjell vokser på godt nedbrutte, men harde, gamle dødvedstokker av furu.

SIR_6552 / Capra hircus / Geit

Gutt og geit.

SR0_0893 / Equus caballus / Hest

Langtur med pakkhest på Hardangervidda.

SIG_7294 / Veronica spicata / Aksveronika

Aksveronika forekommer i åpen, tørr engvegetasjon eller eller åpen grunnlendt kalkmark. Her fra storfebeite på kalkgrunn.

KA_110908_3178 / Cortinarius meinhardii / Kanarigul slørsopp

Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.

KA_110627_1716 / Adscita statices / Grønn metallsvermer

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nord til Bergen. Imidlertid er arten mindre vanlig enn før (kilde: www.artsdatabanken.no).

BB 13 0542 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe <br /> Sorbus hybrida / Rognasal

BB 13 0542 / Psophus stridulus / Klapregresshoppe
Sorbus hybrida / Rognasal

Klapregrsshoppe på rognasal. Klapregresshoppe er en ganske stor og klumpete gresshoppe, med røde vinger og en karakteristisk klaprende lyd. Hannen er svært mørk, med hvite tverrstriper på beina, mens hunnen er lysere brun. Arten er knyttet til varme, sørvendte tørrenger på Østlandet. Arten trues av gjengroing og utbygging og har sannsynligvis hatt en betydelig tilbakegang.

BB_20211015_0064 / Cygnus olor / Knoppsvane

Bildet viser tre knoppsvaner i flukt. knoppsvane, som har hodet under vingen. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken

BB 10 0504 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl. Bildet viser en stjertand hann i praktdrakt.

KA_180611_16 / Aruncus dioicus / Skogskjegg

Bildet viser et eksempel hvor den fremmede arten skogskjegg har fulgt med massene som har blitt tilført for å lage en sti. Dårlig kontroll med hvor massene kommer fra og hva de inneholder er en av de vanligste årsakene til at mange fremmede arter sprer seg. Her er det forsøkt å luke bort planten for å bli kvitt den. Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.