Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

_A040083 / Dicranum viride / Stammesigd

Stammesigd (som ses i midten av bildet) vokser i blandingsskog eller edelløvskog. På Østlandet er lind viktigste treslag, mens arten på Vestlandet oftest vokser på ask, men også alm, lind og eik. Overalt er den avhengig av en viss luftfuktighet og foretrekker derfor langt mer beskyttede lokaliteter på Østlandet enn på Vestlandet.

KA_170423_20 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. På bildet står høna å spiser mens hanen viser seg frem.

KA_130818_3864 / Rangifer tarandus / Rein

Svalbardrein i august. Fremdeles sitter basten på geviret. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det harde klimaet.

SIR_1789 / Bos taurus / Storfe

Gammelt kulturlandskap med natureng, steinrøyser og steingjerder i kontrast til moderne fulldyrket eng i forgrunnen. Lokaliteten er kjent for artsrike enger med orkideforekomster.

KA_160626_598 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en binne med årsungene sine. Fire unger hadde hun dette året, et uvanlig høyt antall for bjørn.

BB_20181021_0215 / Malus ×domestica / Eple <br /> Turdus pilaris / Gråtrost

BB_20181021_0215 / Malus ×domestica / Eple
Turdus pilaris / Gråtrost

Gråtrost som spiser eple. Gråtrost er en av våre vanligste spurvefugler. Eple er en verdifull matkilde for mange fugler om høsten.

KA_100206_0327 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_100206_0327 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

SR0_0896 / Equus caballus / Hest

Rytter på Hardangervidda.

KA_150630_55 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Stenurella melanura <br /> Trichius fasciatus / Humlebille

KA_150630_55 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Knautia arvensis / Rødknapp
Stenurella melanura
Trichius fasciatus / Humlebille

Yrende insektsliv på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insekter.

BB_20251223_0133 / Phocoena phocoena / Nise

Nise er den minste tannhvalen i norske farvann. Den har en vid utbredelse i kald-tempererte til sub-polare farvann på den nordlige halvkule. Nise regnes som vår mest tallrike hvalart og bestanden ansees som stabil. Omfattende bifangst er imidlertid bekymringsfull. Bildet viser en flokk med niser som svømmer langs iskanten.

BB_20200719_0439 / Berteroa incana / Hvitdodre

Kvitdodre er en fremmed flerårig urt med noe mattedannende vekst og med med stor frøreproduksjon. Arten er europeisk og vestasiatisk, som til Norge fra lengre sør i Europa. Arten har naturalisert seg i tørre, noe baserike enger og på grunnlende, i tillegg til at den finnes i et breitt spekter av skrotemark. Kvitdodre kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, innført med såfrø, korn, transportmidler og kanskje ballastjord. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg. Den invaderer grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet, og fortrenger stedegne arter, flere av disse sårbare eller truete. Arten er påfallende invasiv på tørr mark, og med mest negative effekter på baserik grunn. Kilde: Artsdatabanken

Sir0088-2 / Lagopus lagopus / Lirype

Rester etter lirype tatt av rovfugl. Trass i god kamuflasje er rypene utsatt som byttedyr og en viktig del av næringskjeden på fjellet.

BB 07 0059 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Ung spissnutefrosk. Spissutefrosk finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en hunn.

BB 15 0247 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Picea abies / Gran

BB 15 0247 / Canis lupus familiaris / Hund
Picea abies / Gran

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

KA_08_1_0184 / Chaenotheca phaeocephala / Stautnål

Stautnål vokser i dag oftest på gamle ubehandlede tømmervegger i kulturlandskapet på Østlandet. Den vokser også på stammer av gamle eiketrær.

KA_170908_5 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.

SR0_7396 / Equus caballus / Hest

Kulturlandskap med hest og sau på beite.

BB 05 0046 / Bombycilla garrulus / Sidensvans

Sidensvans spiser epler. Arten er en trekkfugl som overvintrer på Østlandet, men hekker en i barskogene i Nord-Skandinavia og Russland. Bildet er tatt på foringsplass.

_8290366 / Tricholoma apium / Lakrismusserong

Lakrismusserong Tricholoma apium danner mykorrhiza med furu, i tørr, gjerne lavdominert, litt rikere sandfuruskog, kalkfuruskog og (sjelden) i grunnlendt lavfuruskog (knausfuruskog). Arten har en viss østlig/kontinental utbredelse i Norge. De nordiske landene har den klart største andelen av de europeiske populasjonene av denne arten

KA_190923_113 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
963
964
965
966
967
968
969
970
971
972
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.