Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22520

BB 08 0131 / Somateria mollissima / ærfugl

Ærfuglen er en av våre vanligste marine ender. Den hekker tildels tallrikt langs norges kyster og i skjærgården. Her en hann som leter.

KA_140928_2939 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser en bukk som passer på en simle.

BB 11 0160 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet viser en ungfugl. Bildet er tatt på foringsplass.

BB 14 0305 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval med Senja i bakgrunnen.

KA_160604_39 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

BB 09 0118 / Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern. Her har den fanget en småsalamander.

KA_100412_1759 / Anas crecca / Krikkand

Krikkanda er den minste av gressendene våre. Den trives best i grunne og næringsrike innsjøer, men kan også treffes høyt opp på fjellet. Krikkanda er en trekkfugl. Her ser du en hann i praktdrakt.

KA_07_1_1782 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn. Her er den fotografert i en nøkkelbiotop i Kjaglidalen. Biotopen består av en gammel og høyproduktiv granskog med mye løvinnslag. Vegetasjonen er rik.

BB 07 0187 / Periparus ater / Svartmeis

Svartmeiser vår minste meis. Den har kort stjert, svart hode med hvite kinnflekker og hvit flekk i nakken. Den ligner på granmeis og løvmeis, som kke har hvit nakkeflekk. Svartmeis er vanlig i skog over det meste av landet, men uvanlig lengst i nord.

BB 11 0184 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser gråspurvhann med menneske på vei til jobb i bakgrunnen.

BB_20180513_1350 / Alauda arvensis / Sanglerke

Sanglerke i sangflukt. Sanglerke er en vanlig trekkfugl som hekker i kulturlandskapet. Den har gått sterkt tilbake både i Norge og resten av Europe, trolig pga. intensiveringen av jordbruket.

BB 15 0419 / Picea abies / Gran <br /> Usnea longissima / Huldrestry

BB 15 0419 / Picea abies / Gran
Usnea longissima / Huldrestry

Skogvernforkjemper Gjermund Andersen ser opp på et tre som er dekt av den truede laven huldrestry innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som han kjempet for vern av i flere tiår. Området ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Huldrestry er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter, og har mange forekomster i Katnosa-Spålen. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

KA_130204_0638 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB_20160528_0246 / Sturnus vulgaris / Stær

Nærkontakt med stærunge i forbindelse med ringmering av fugleunger under det årlige arrangmentet fuglenes dag. Dette er en populær aktivitet å være med på for barn.

BB 09 0314 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

BB_20170327_0021 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurv er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser to hanner i bymiljø.

_SRE1561 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav

Fossefiltlav (Fuscopannaria confusa) på tynne grankvister i fosserøyksone. Arten er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet.

KA_090804_2079 / Pseudorchis straminea / Fjellhvitkurle

Fjellhvitkurle er knyttet til kalkrike områder i fjellet og kan ofte treffes på i reinroseheier. Den opptrer fra Bygland og Åmli i sør til Nordkapp i nord. Blomsten har en karakteristisk lukt av vanilje.

KA_140907_1 / Pinus sylvestris / Furu

Elferdalen naturreservat er et lite naturreservat i Notodden kommune med svært gammel skog som har urskogspreg.

KA_170203_phaeocephala_mm / Chaenotheca phaeocephala / Stautnål

Stautnål vokser oftest på gamle ubehandlede tømmervegger i kulturlandskapet på Østlandet med noen forekomster i indre Trøndelag og Nordland. Den vokser også på bark av gamle eiketrær, og naken ved av bartrær og løvtrær.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
989
990
991
992
993
994
995
996
997
998
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22520 bilder i databasen.