Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22548

KA_05_1_5106 / Epipactis atrorubens / Rødflangre

Orkideen rødflangre vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Karakterart for mange av våre kalkskoger. Her er den fotografert i Storveltlia naturreservat som innehar en meget spesiell variant av kalkgranskog med rødflangre og reinrose i feltsjiktet. Utformingen med gran som dominerende treslag er unik i nordisk sammenheng, og er bare kjent fra Masugnsbyen i svensk Lappland.

KA_090924_2824 / Antrodiella citrinella / Gul snyltekjuke

Gul snyltekjuke er en sjelden sopp som vokser parasittisk på rødrandkjuke. Soppen trives i gammel granskog i lavlandet med mye død ved.

KA_151113_cinerea / Chaenotheca cinerea / Huldrenål

Huldrenål er en sjelden knappenålslav som vokser i gammel, fuktig, naturskogpreget løv- og barskog, både på løv- og bartrær og på moser under overhengende berg.

BB_20170730_0393 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

BB 13 0007 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser to knølhval og Andøya i bakgrunnen.

KA_100818_5680 / Hydnum rufescens / Rødgul piggsopp

Rødgul piggsopp er en av våre beste matsopper og finnes i bar- og løvskog.

BB_20160714_0498 / Gavia stellata / Smålom

Smålom er vår minste og slankeste lomart, med karakteristisk rød strupeflekk i sommerdrakt. Den hekker i tjern i barskog, langs kysten og i Arktis, inkludert Svalbard. Arten hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann. Bildet viser voksen smålom i somemrdrakt i flukt.

P8132412 / Eristalis interrupta / Engdroneflue

Blomsterfluen engdroneflue er som mange andre blomsterfluer viktige pollinatorer for mange plantearter. Her på knoppurt i artsrik slåtteng.

BB 10 0170 / Eryngium maritimum / Strandtorn

Nærbilde av strandtistel. Strandtorn eller strandtistel lever langs sandstrender i ytre Oslofjorden, på Lista og Jæren. Den er forsvunnet de fleste steder der den har vokst, med den følge at utbredelsen har blitt sterkt oppdelt. Tilbakegangen skyldes primært slitasje/ødeleggelse i sammenheng med friluftsliv og gjengroing.

bb025 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov, liggende død furu (lite nedbrutt læger) i Gutulia nasjonalpark.

BB 10 0404 / Passer montanus / Pilfink

Pilfink er en fugleart i spurvefamilien, som ligner gråspurv. Begge kjønn har stor rustbrun hodekalott, svart strupe og svart flekk på ellers hvite kinn. Pilfinken er en vanlig stand- og streiffugl i store deler av Sør-Norge. Bildet viser deler av en pilfinkfamilie, med flyvedyktige unger.

BB_20210620_0348 / Emberiza pusilla / Dvergspurv

Dvergspurv hekker i Norge svært fåtallig i Finnmark og Troms, med Sør-Varanger som kjerneområde. Den norske hekkebestanden er helt i den vestlige utkanten av utbredelsesområdet og varierer mye mellom år. Arten er knyttet til fuktige områder med rik buskvegetasjon i bjørk- eller blandingsskog, gjerne i overgangen mellom skog og myr (sumpskog). Dvergspurven overvintrer i Sør- og Sørøst Asia. Kilde: Artsdatabanken

BB 15 0594 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 15 0572 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe er en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. Den spister fisk som sei, hyse, torsk og sild.

BB 13 0541 / Coronella austriaca / Slettsnok

Overkjørt snettsnok. Tafikkdød er en alvorlig trussel mot mange amfibier og reptiler. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

bb306 / Lobaria amplissima / Sølvnever <br /> Lobaria virens / Kystnever

bb306 / Lobaria amplissima / Sølvnever
Lobaria virens / Kystnever

Eik med lavsamfunn av lungenever (Lobaria pulmonaria), sølvnever (Lobaria amplissima) og kystnever (Lobaria virens).

KA_140907_4 / Amylocystis lapponica / Lappkjuke

Lappkjuke er en sjelden kjuke som vokser på grove, delvis barkløse granlæger i produktiv urskogsnær granskog med store mengder død ved.

KA_130204_0207 / Orcinus orca / Spekkhogger

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser en spekkhogger utenfor Andenes i Vesterålen som har mistet ryggfinnen sin i kanskje en kamp.

BB 11 0352 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en voksen "hvitrev" under jakt.

P6130041 (Custom) / Ovis aries / Sau

Urterike og noe kalkrike tørrbakker på sauebeite. Slike varme urterike beiter er viktige for en rekke krevende karplanter, sopp og insekter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1013
1014
1015
1016
1017
1018
1019
1020
1021
1022
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22548 bilder i databasen.