Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

KA_230930_54 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

BB_20170430_0003 / Pacifastacus leniusculus / Signalkreps

Signalkreps er svært lik edelkreps. Den har imidlertid et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis. Bildet viser et ung dyr med små klør. Signalkreps er en nordamerikansk art av ferskvannskreps som trives både i elver og innsjøer. Introduksjon av signalkreps er en stor trussel mot edelkreps, da den i de aller fleste tilfeller er bærer av krepsepest. Krepsepest er en sykdom som er dødelig for edelkreps og andre europeiske ferskvannskreps. Kilde: Artsdatabanken

KA_130612_2487 / Rhododendron tomentosum / Finnmarkspors

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

DSC_1361 / Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

Fosserøyksone med skrubbenever (Lobaria scrobiculata) på granstamme. Dette er en god indikator på fuktig granskog som kan huse flere sjeldne og utryddingstruede arter.

BB_20160604_1872 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk

Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser en to hybridfrosker som undersøkes. Hunnen (til venstre) er mye større enn hannen (til høyre).

KA_110903_7784 / Phellodon niger / Svartsølvpigg

Svartsølvpigg er en nokså krevende mykorrhizasopp knyttet til gran og eik i mineralrike skoger og kalkskog.

SIR_7217 / Hygrocybe lacmus / Skifervokssopp

Skifervokssopp forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet noen ganger i skogsbeite og edellauvskog.

KA_160722_98 / Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl

Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her er det to som parrer seg i en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.

SIG_7995 / Sarcodon pseudoglaucopus

Kalkfurustorpigg Sarcodon illudens, danner mykorrhiza med furu, trolig mest i rik sandfuruskog og kalkfuruskog.

KA_160731_24 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

KA_160731_24 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Mytilus edulis / Blåskjell

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet. Blåskjell kan ofte bli sterkt redusert som følge av at stillehavsøsters kan fortrenge blåskjell.

BB_20170819_0069 / Pernis apivorus / Vepsevåk

Vepsevåk er en middels stor rovfugl, med lengre stjert og slakere hals enn de andre våkene - samt et ganske spinkelt nebb. Den livnærer seg av veps, frosk og ulike smådyr. I Norge hekker den hovedsakelig i produktive granskoger i Øst-Norge og sørover til Vest-Agder. Vepsevåk er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Bildet viser to ungfugler i et reir.

BB 08 0157 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse på stamme av svartor. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

DSC_0404 / Lobaria pulmonaria / Lungenever <br /> Sticta fuliginosa / Rund porelav

DSC_0404 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Sticta fuliginosa / Rund porelav

Boreal kystregnskog, med den fuktighetskrevende rund porelav (Sticta fuliginosa) og lungenever (Lobaria pulmonaria) på tynne grankvister. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.

BB_20240811_0041 / Chamerion angustifolium / Geitrams

Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. Geitrams sees i forgrunnen.

KA_211016_18 / Canis lupus familiaris / Hund

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019.

KA_110715_4544 / Scomber scombrus / Makrell

Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her studeres dagens fangst på brygga.

KA_220608_67 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Slåpetorn er en busk med store og spisse torner. Den er lite ettertraktet av beitedyr og kan fort bli et problem i kulturlandskapet der fort ekspanderer ut. Manuell rydding må oftest til for å holde den i sjakk. Her fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

KA_220816_62 / Mertensia maritima / østersurt

Østersurt er en krypende plante som har vært å finne langs store deler av kysten vår, men den har siden 1960 tallet forsvunnet fra mange av de sørlige områdene. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig temeraturøkninger på grunn av klimaendringene. Den trives på sand- og grusstrand og i tangvoller.

bb287 / Lobaria pulmonaria / Lungenever <br /> Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

bb287 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

Lungenever (Lobaria pulmonaria) og skrubbenever (Lobaria scrobiculata) på stående selje.

bb103 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

bb103 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Bekk omgitt av frodig skog med strutseving.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1020
1021
1022
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.