Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
KA_230930_54 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.
BB_20170430_0003 / Pacifastacus leniusculus / Signalkreps
Signalkreps er svært lik edelkreps. Den har imidlertid et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis. Bildet viser et ung dyr med små klør. Signalkreps er en nordamerikansk art av ferskvannskreps som trives både i elver og innsjøer. Introduksjon av signalkreps er en stor trussel mot edelkreps, da den i de aller fleste tilfeller er bærer av krepsepest. Krepsepest er en sykdom som er dødelig for edelkreps og andre europeiske ferskvannskreps. Kilde: Artsdatabanken
KA_130612_2487 / Rhododendron tomentosum / Finnmarkspors
Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.
DSC_1361 / Lobaria scrobiculata / Skrubbenever
Fosserøyksone med skrubbenever (Lobaria scrobiculata) på granstamme. Dette er en god indikator på fuktig granskog som kan huse flere sjeldne og utryddingstruede arter.
BB_20160604_1872 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk
Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser en to hybridfrosker som undersøkes. Hunnen (til venstre) er mye større enn hannen (til høyre).
KA_110903_7784 / Phellodon niger / Svartsølvpigg
Svartsølvpigg er en nokså krevende mykorrhizasopp knyttet til gran og eik i mineralrike skoger og kalkskog.
SIR_7217 / Hygrocybe lacmus / Skifervokssopp
Skifervokssopp forekommer i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet noen ganger i skogsbeite og edellauvskog.
KA_160722_98 / Pieris brassicae / Stor kålsommerfugl
Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her er det to som parrer seg i en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.
SIG_7995 / Sarcodon pseudoglaucopus
Kalkfurustorpigg Sarcodon illudens, danner mykorrhiza med furu, trolig mest i rik sandfuruskog og kalkfuruskog.
KA_160731_24 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters
Mytilus edulis / Blåskjell
Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet. Blåskjell kan ofte bli sterkt redusert som følge av at stillehavsøsters kan fortrenge blåskjell.
BB_20170819_0069 / Pernis apivorus / Vepsevåk
Vepsevåk er en middels stor rovfugl, med lengre stjert og slakere hals enn de andre våkene - samt et ganske spinkelt nebb. Den livnærer seg av veps, frosk og ulike smådyr. I Norge hekker den hovedsakelig i produktive granskoger i Øst-Norge og sørover til Vest-Agder. Vepsevåk er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Bildet viser to ungfugler i et reir.
BB 08 0157 / Dendrocopos minor / Dvergspett
Dvergspett hann med rød isse på stamme av svartor. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.
DSC_0404 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Sticta fuliginosa / Rund porelav
Boreal kystregnskog, med den fuktighetskrevende rund porelav (Sticta fuliginosa) og lungenever (Lobaria pulmonaria) på tynne grankvister. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.
BB_20240811_0041 / Chamerion angustifolium / Geitrams
Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. Geitrams sees i forgrunnen.
KA_211016_18 / Canis lupus familiaris / Hund
Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019.
KA_110715_4544 / Scomber scombrus / Makrell
Makrellfiske er alltid populært blant barna da det ofte kan bli gode fangster. Her studeres dagens fangst på brygga.
KA_220608_67 / Prunus spinosa / Slåpetorn
Slåpetorn er en busk med store og spisse torner. Den er lite ettertraktet av beitedyr og kan fort bli et problem i kulturlandskapet der fort ekspanderer ut. Manuell rydding må oftest til for å holde den i sjakk. Her fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.
KA_220816_62 / Mertensia maritima / østersurt
Østersurt er en krypende plante som har vært å finne langs store deler av kysten vår, men den har siden 1960 tallet forsvunnet fra mange av de sørlige områdene. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig temeraturøkninger på grunn av klimaendringene. Den trives på sand- og grusstrand og i tangvoller.
bb287 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Lobaria scrobiculata / Skrubbenever
Lungenever (Lobaria pulmonaria) og skrubbenever (Lobaria scrobiculata) på stående selje.
bb103 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving
Bekk omgitt av frodig skog med strutseving.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1020
1021
1022
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.