Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB 10 0395 / Anthus pratensis / Heipiplerke

Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser heipiplerke på en stein i høyfjellet.

KA_130819_4201 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.

BB 15 0385 / Asperula tinctoria / Fargemyske

Fargemyske er en Øst-Europeisk og Vest-Sibirsk plante i maurefamilien, som vokser i lysåpne tørrbakker, kalkberg og hei. Arten var tidligere bare kjent viltvoksende ved Østensjøvannet i Oslo. Det ble imidlertid ikke gjenfunnet her etter 1937. Man regnet arten lenge som utryddet fra Norge, inntil noen få individer ble funnet på Jeløya i 2005. Dette er i dag eneste kjente voksested for arten i Norge.

KA_05_1_3850 / Calypogeia suecica / Råteflak

Råteflak er en mose som trives på død ved av først og fremst gran, men også løv. Den er knyttet til lokaliteter med gammel granskog med mye død ved.

KA_110923_3754 / Cortinarius holophaeus / Skiferslørsopp

Cortinarius holophaeus danner mykorrhiza med lind og hassel. Her er den fotografert i kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

SIG_6537 / Equus caballus / Hest

Hestebeite med oppstikkende noe gjødselspåvirkede kalkberg.

KA_110817_4252 / Pseudocyphellaria crocata / Gullprikklav

Gullprikklav er en sjelden lavart som vokser på bergvegger, trestammer og kvister av gran. Den er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet og særlig til den boreale regnskogen.

KA_220608_46 / Lemna trisulca / Korsandemat

Korsandemat er knyttet til middels næringsrikt, stillestående ferskvann, elle rvann som flyter svært langsomt. Det kan være avsnørte elveløp (kroksjøer), tjern og dammer i tilknytning til elvesletter, små skogsdammer, næringsrike bekker og dammer, grøfter og dreneringskanaler i kulturlandskapet. Vannet kan være middels base- og næringsrikt, men arten er ikke kalkkrevende. Habitatet er utsatt for inngrep: drenering, tørrlegging, gjenfylling, forurensning og for naturlig gjengroing. Kilde: www.artsdatabanken.no

BB 10 0389 / Cerastium biebersteinii / Sølvarve

Blomstrende sølvarve. Sølvarve er en flerårig, mattedannende prydplante med sterk klonal vekst og med rikelig blomstring og frøsetting. Den hører naturlig hjemme på Krim. Sølvarve har potensiale til å etablere seg over store deler av Norge og er kanskje bare i begynnelsen av sin ekspansjon i norsk natur. Arten er meget invasiv på svaberg og grunnlendt mark, særlig på kalkmark i boreonemoral sone, der de kan danne store matter og fortrenge både vanlige og sjeldne/sårbare arter. Sølvarve har omfattende introgressiv hybridisering med storarve Cerastium arvense. Kilde: Artsdatabanken.

KA_05_1_3844 / Calypogeia suecica / Råteflak

Råteflak er en mose som trives på død ved av først og fremst gran, men også løv. Den er knyttet til lokaliteter med gammel granskog med mye død ved.

BB 13 0189 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en liten gruppe med beitende moskus.

BB 13 0581 / Lathyrus pratensis / Gulflatbelg

Jordhumle som sanker nektar på gulflatbelg. Gulflatbelg er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den er 20–60 cm høy, har finnete blad med bare ett par bladfinner og med slyngtråder, og gule blomster i klase. Gulflatbelg er vanlig i enger, veikanter og småskog over hele landet, opp til 1050 moh. Kilde: Store norske leksikon.

BB_20160717_0061 / Larus hyperboreus / Polarmåke

Polarmåke er en arktisk måke som blant annet hekker på Svalbard. Utenom hekketiden kan den sees langs norges kyst, mest i nord. Polarmåka er sammen med storjoen den eneste flygende predatoren av betydning på Svalbard. Den hekker gjerne i nærheten av og i sjøfuglkolonier. Bildet viser en voksen polarmåke med unger i en sjøfuglkoloni på Svalbard.

KA_buprestoides_side / Melasis buprestoides / Kamråtevedbille

Billen Melasis buprestoides er kun kjent fra 6 lokaliteter fra Songdalen i Vest-Agder og opp til Larvik i Vestfold. Den er knyttet til død ved i lysåpen løvskog. Melasis buprestoides har spredte forekomster i Nord -, Mellom - og Sydeuropa. Den er mer hyppig forekommende i de sydøstre deler av Sverige. Denne billen er fotografert fra samlingen til Arne Laugsand. Kilde: www.arsdatabanken.no og den danske rødlista.

BB 10 0392 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt <br /> Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

BB 10 0392 / Cicerbita macrophylla / Kjempeturt
Cicerbita macrophylla uralensis / Kjempeturt

Blomstrende kjempeturt i edelløvskog. Kjempeturt er en stor, langlevd og flerårig urt, som hører naturlig hjemme i Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager. Arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms. Det er imidlertid svært stort potensiale, både for ytterligere spredning og fortetning. Kjempeturt er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng, og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er derfor foreløpig bare lokale. Kilde: Artsdatabanken.

KA_100926_7868 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk som passer på to simler.