Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
KA_08_1_1184 / Onopordum acanthium / Eseltistel
Eseltistel er en sjelden plante som i Norge kun har en stabil forekomst på Hvaler i Østfold. Den trives på lysåpne og næringsrike områder, gjerne i forbindelse med urbane miljøer.
KA_110908_3164 / Clavaria fragilis / Tuekøllesopp
Tuet køllesopp er forholdsvis vanlig i beitemark og løvskog i stor deler av landet.
KA_130612_2483 / Rhododendron tomentosum / Finnmarkspors
Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.
KA_220405_16 / Viscum album / Misteltein
Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.
BB 15 0265 / Apis mellifera / Honningbie
Malus ×domestica / Eple
Prunus domestica / Plomme
Honningbie som sanker nektar på blomstrende plommetre. Bien har nesten fulle pollenkurver på bagerste legger. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.
KA_06_1_1274 / Leccinum versipelle / Rødskrubb
Rødskrubb (Leccinum versipelle) er en av våre gode matsopper, men en må huske på å steke den godt da ferske eksemplarer gir kraftig mageknip og diare. Den vokser sammen med bjørk og er vanlig i hele landet.
BB 09 0266 / Eptesicus nilssonii / Nordflaggermus
Nordflaggermus er vår vanligste og mest utbredte flaggermusart, som er utbredt over nesten hele Norge nord til Finnmark. Dette er den eneste flaggermusarten som yngler nord for polarsirkelen og har sitt kjerneområde i Europe i Skandinavia. Pelsen er mørkebrun med karakteristiske lysere flekker og hårspisser, mens buken er lys grågul. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 10-60 hunner, ofte i bygninger. Nordflaggermus overvintrer i hus, i gruveganger og grotter. Det er lite som tyder på at arten trekker bort om vinteren. Bildet viser en nordflaggermus i en gruvegang.
KA_120918_3959 / Abies concolor / Koloradoedelgran
Mange gamle kulturmarker har de siste tiårene blitt tilplantet med gran. Bildet viser et gammelt beite i Sirdal som er plantet til med et fremmed treslag. Trolig er det koloradoedelgran.
KA_131010_subsimilis / Menegazzia subsimilis / Kystskoddelav
Kystskoddelav er en sjelden lav som i Norge kun er funnet i Hordaland og Rogaland. Den vokser på ulike løvtrær (særlig svartor) og mosekledde bergvegger i lavereliggende, fuktig, skyggefull løvskog. Kilde: Artsdatabanken
KA_140716_20 / Campanula barbata / Skjeggklokke
Skjeggklokke på en artsrik slåttemark. Dett er en sjelden art som kun er kjent i vill tilstand fra noen få steder i Oppland og Buskerud.
BB 15 0142 / Bombus distinguendus / Kløverhumle
Trifolium pratense / Rødkløver
Kløverhumle hann søker etter nektar på rødkløver. Kløverhumle er meget karakteristisk og vakker med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene og ytterligere fem svarte bånd på bakkroppen. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den kjennes i dag kun fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver. Kilde: Artsdatabanken
BB_20180720_0073 / Phoenicurus ochruros / Svartrødstjert
Svartrødstjert er en liten trostefugl i slekt med rødstjert. Hunnen er mørkere brun enn rødstjert, mens hannen har både svart strupe og bryst. Svartrødstjert er en sørlig art, som i Norge lever i kanten av sitt utbredelsesområde. Den er hos oss en sjelden hekkefugl i urbane miljøer i Sør-Norge, med en av sine viktigste norske forekomster i Oslo sentrum. Opprinnelig er den knyttet til miljøer med klipper, blokkmark og fjell. Bildet viser svartrødstjert hann på hekkeplass i Oslo sentrum.
BB 11 0022 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus
Vannflaggermus er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Arten er lett å påvise når den jakter på en artstypisk måte lavt over stille vannflater. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger. Vannfaggermus er vanlig overvintrende i gruveganger i Norge, som på bilde. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker bort om vinteren. Bildet viser ett dyr i dvale. På grunn av høy luftfuktighet har det dannet seg kondens på pelsen, som gjør at pelsen virker lys på ryggen.
BB 08 0051 / Somateria spectabilis / Praktærfugl
Praktærfuglen er en arktisk dykkand i nær slekt med ærfugl. Hunnfuglen er svært lik ærfuglhunnen, mens hanner i praktdrakt har umiskjennelig orrangegul nebbknøl, lillarødt nebb og blålig isse og nakke. Praktærfugl hekker i de høyarktiske delene av Nord-Amerika og Russland, samt mer fåtallig på Grønland og Svalbard. Den er bare funnet hekkende ytterst få ganger i fastlands-Norge, men er relativt vanlig i Nord-Norge om vinteren. Bildet viser en praktærfugl hann i en flokk med ærfugl.
KA_08_1_1950 / Trifolium fragiferum / Jordbærkløver
Jordbærkløver er en art som er knyttet til kystnære gressmarker på Østlandet og Sørlandet. Arten er spesielt lett å kjenne igjen når den er avblomstret da frukten ligner på et jordbær.
BB 10 0262 / Decticus verrucivorus / Vortebiter
Vortebiteren er en stor gresshoppe i familien løvgresshopper. Arten ligner grønn løvgresshoppe men har i motsetning til denne små, mørke flekker og mørkt øye. Sangen er ganske lik grønn løvgresshoppe, men er ikke fult så kraftig. De kan bite kraftig, noe som trolig er opphavet til overtroen om at de kan brukes til å fjerne vorter. Vortebiteren er i Norge utbredt i lavlandet på Østlandet, Agder og i Rogaland. Den lever i stor grad i tilknytning til slått- og beitemark, noe som gjør at den lett blir borte ved gjengroing. Arten er i tilbakegang i Norge og sydover i Europa.
SIG_0717 / Artomyces cristatus / Furutrompetkølle
Furutrompetkølle på død ved av furu. Arten er knyttet til gammel furunaturskog i lavlandet.
BB_20160525_0030 / Euphorbia palustris / Strandvortemelk
Leca er et byggemateriale laget av leire, formet som små porøse kuler med hard overflate. Løse Lecakuler blir benyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon. Derfor transporteres lekakuler lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder lekakuler samles enkelte steder i naturen, som på strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. På Bleikøya, der dette bildet er tatt, er f.eks. deler av strendene helt dekket av lecakuler - her sammen med lightere, sko, isoporbiter og annen marin forsøpling. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men dette er en form for forsøpling.
KA_130819_4212 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.
BB 15 0202 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus wurflenii / Tyvhumle
Tyvhumle som henter nektar ved å bite hull i kronrøret på tyrihjelm. Tyvhumle finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever er det typisk at den "stjeler" nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret, slik at den ikke bidrar til pollinering. Arten har lang og rufsete pels som er matt, svart på mellomkroppen og fremst på bakkroppen i sterkt kontrast mot den rødaktige bakstussen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1056
1057
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.