Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22585
SIG_2752 / Gautieria graveolens
Gautieria morchelliformis / Gropeknoll
Gropeknoll (“løvkorallknoll”) Gautieria morchelliformis er en underjordisk (hypogeisk) sopp som står svært nær de overjordiske korallsoppene. Arten danner mykorrhiza med lind, hassel og muligens furu; mest i kalklindeskog som på bildet.
KA_091014_3034 / Rosa rugosa / Rynkerose
Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Den står oppført på den norske svartelista. Her er den fotografert i Sandø plantefredningsområde i Tjøme kommune. Her dekker den store deler av sanddynene innenfor sandstranda.
bb404 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke
Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) er en sopp som lever i dødvedrike granskoger.
KA_160604_96 / Cypripedium calceolus / Marisko
Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.
BB 15 0408 / Betula pubescens / Bjørk
Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.
BB 07 0167 / Echinops sphaerocephalus / Kuletistel
Avblomstret kuletistel med modne frukter, klar til å spre sine frø. Kuletistel forviller og etablerer seg på ulike typer skrotemark, men også i flerårs-tangvoller og på grusmark nær havstrand, på grunnlendt mark på basisk grunn, og i kulturmarkseng som er forlatt. Den er rimelig ekspansiv og fortrenger stedegne arter der den danner større bestander, hovedsakelig på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Planten hører naturlig hjemme i Mellom-Europa og Vest-Asia. Kilde: Artsdatabanken
KA_100819_5713 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp
Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.
bb003 / Pinus sylvestris / Furu
Skoginteriør med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær i urskogpreget furuskog. Dette er en røssyngfuruskog.
KA_160624_107 / Ursus arctos / Brunbjørn
Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.
BB 13 0383 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Cleome spinosa / Edderkoppblom
Mørk jordhumle som sanker nektar på hageplanten edderkoppblom i bed i Oslo sentrum. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus. Kilde: Artsdatabanken
KA_100926_7846 / Rangifer tarandus / Rein
Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk som har tatt seg en hvil under all slåssingen. Simla står ved siden av.
BB_20160714_0328 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås
Tre kortnebbgås-par med unger på Svalbard. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.
KA_120906_5901 / Calidris alba / Sandløper
Calidris alpina / Myrsnipe
Sandløperen er en sirkumpolar hekkefugl i arktis og i norge hekker den kun på Svalbard. Et betydelig antall sandløpere passerer norskekysten på trekket vår og høst. Bildet viser to unge sandløpere (lyse i fargen) sammen med flere myrsniper.
BB 05 0137 / Larus fuscus / Sildemåke
Sildemåke (Larus fuscus) er en vanlig sjøfugl som øker i antall.
BB 10 0511 / Frangula alnus / Trollhegg
Trollhegg er en busk eller et lite tre som blir 2-6 meter høyt. Bladene er glatte, blankt grønne og helrandete, med med sterkt framtredende nerver på undersiden. Fruktene er ertestore bær som skifter farge fra grønt over rødt til svart. Både fruktene og den friske barken er giftig. I Norge er arten vanlig i kratt og løvskog i lavlandet i den sørlige delen av landet, og finnes nordover til Nordland. Urtekildens planteleksikon, Wikipedia
KA_130208_1075 / Equus caballus / Hest
Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.
KA_100630_4932 / Ligusticum scothicum / Strandkjeks
Strandkjeks er en vanlig kystart som er tilpasset et liv i strandsonen. Den vokser på tangvoller, strandberg og strandenger.
SR0_5223 / Flavoparmelia caperata / Eikelav
Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra eldre bjørk på sauebeite.
BB 10 0269 / Solidago canadensis / Kanadagullris
Naturreservatskilt som er overvokst av den fremmede planten kanadagullris. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensial. Arten danner ofte tette forekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota som hindre andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker det opprinnelige biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.
BB_20160702_0032 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser heipiplerke i en fjellbjørk øverst i bjørkebeltet i fjellet.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1058
1059
1060
1061
1062
1063
1064
1065
1066
1067
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.