Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22548
BB 13 0424 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Trifolium pratense / Rødkløver
Steinhumle som søker nektar på rødkløver. Rødkløver er en verdifull næringsplante for humler. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken
bb211 / Ficedula parva / Dvergfluesnapper
Dvergfluesnapper (Ficedula parva) er en svært sjelden hekkefugl i Norge, som holder til i frodige løvskoger. Her en ung hann.
BB 15 0406 / Betula pubescens / Bjørk
Calluna vulgaris / Røsslyng
Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.
KA_110608_2908 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø
Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Nesøya. Kilde: www.artsdatabanken.no
BB 15 0525 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Heipiplerke hekker i åpent terreng over hele landet, men er vanligst i fjellet og langs kysten. Den er som de fleste andre piplerker gråbrun spraglete, og er svært lik trepiplerke. Heipiplerke er en av de fuglene som oftest er vert for gjøkunger. Den overvintrer i Sør- og Vest-Europa. Bildet viser en ung heipiplerke.
BB 11 0379 / Viola hirta / Lodnefiol
Lodnefiol er knyttet til halvåpne løvskoger, helst på kalkrik berggrunn, og blomstrer tidlig om våren. De fleste norske funn er gjort i Oslo, Hole, Horten og på Jeløya.
_SRE7709 / Syringa vulgaris / Syrin
Syrin som på bildet skygger ut artsrike strandberg med flere rødlistede lavarter. Syrin er en innført art, vanlig hageplante, som kan naturalisere seg og føre til negativ virkning på naturlig flora, også i naturreservater som på bildet.
bb194 / Platismatia norvegica / Skrukkelav
Skrukkelav er en lavart som vokser på trær, bergvegger og store steinblokker. Den foretrekker noe lysåpne skoger med høy luftfuktighet.
KA_08_1_1412 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Fagerknoppurt er en viktig næringsplante for mange insekter. Fruktene med de næringsrike frøene kan bli sittende på utover vinteren, og er et attraktivt kosttilskudd for småfugler. Fagerknoppurt vokser på tørr og åpen mark på baserik grunn, eller på sanddyner og skjellsandavset-ninger nær sjøen. Kilde: http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/fagerknoppurt
KA_07_1_0900 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er det ett sjeldent funn fra Osen kommune i sør-Trøndelag.
KA_06_1_0838 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille
Dragehodeglansbille er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger.
bb032 / Gloeophyllum protractum / Langkjuke
Pinus sylvestris / Furu
Grov liggende død furustamme (læger) med den kravstore soppen langkjuke (Gloeophyllum protractum) i gammel furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.
KA_140614_4804 / Uria lomvia / Polarlomvi
Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvi på et isflak innerst i Lilliehöökfjorden nordvest på Spitsbergen.
KA_130816_3075 / Balaenoptera musculus / Blåhval
Blåhvalene ble nesten utryddet som følge av kommersiell hvalfangst, og over 10 000 dyr ble tatt bare i det nordlige Atlanterhavet, og hundretusener i Sørishavet. Den ble fredet over hele verden i 1966. Blåhvalen er det største dyret som noen gang har levd på jorda og kan bli 24-28 meter lange på den nordlige halvkule. Lenger sør kan de bli opp til 30 meter. Den kan veie opp til 200 tonn. Den finnes i alle verdenshav, men er relativt sjelden i det nordlige Atlanterhavet, bortsett fra ved Azorene og Island. Ved Svalbard sees den en sjelden gang iblandt. De vandrer nordover om sommeren og sørover til mer tempererte områder om vinteren. Man regner med at det finnes rundt 6000 dyr totalt og at det er mellom 600 og 1500 i det nordlige Atlanterhavet. Krill er hovedbyttedyret til blåhvalene. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/blahval.html
SIG_2752 / Gautieria graveolens
Gautieria morchelliformis / Gropeknoll
Gropeknoll (“løvkorallknoll”) Gautieria morchelliformis er en underjordisk (hypogeisk) sopp som står svært nær de overjordiske korallsoppene. Arten danner mykorrhiza med lind, hassel og muligens furu; mest i kalklindeskog som på bildet.
KA_110525_2711 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand
Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel. På bildet er det blåfjær i forgrunnen, og søstermarihånd som dekker enga i bakgrunnen.
_SRE8828 / Humaria hemisphaerica / Blekt fløyelsbeger
Blekt fløyelsbeger vokser på bakken i områder med rikt jordsmonn. Her fra edelløvskog med lind.
BB 09 0369 / Mergellus albellus / Lappfiskand
Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hunn.
KA_140716_78 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel
Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel avbildet på artsrik, tørr og baserik eng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.
BB 15 0152 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Stellaria nemorum / Skogstjerneblom
Trifolium pratense / Rødkløver
Veikanter med rike forekomster av rødkløver er viktige humlemiljøer. spesielt for slåttehumle. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1069
1070
1071
1072
1073
1074
1075
1076
1077
1078
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22548
bilder i databasen.