Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
BB 06 0052 / Myosurus minimus / Muserumpe
Liten kalkrik tørrbakke med muserumpe (Myosurus minimus). Klosterruiner og tuntre i bakgrunnen. Muserumpe er hovedsakelig knyttet til tradisjonelt jordbrukslandskap, spesielt til kalkrike tørrbakker.
KA_08_1_1378 / Bunias orientalis / Russekål
Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet og står nå på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge. Der er den vurdert til høy risiko. Ettersom den er såpass stor og dominerende trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.
SIG_1079 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Hettemåkekoloni på et skjær i Steinsfjorden.
KA_06_1_0790 / Thelypteris palustris / Myrtelg
Myrtelg finnes i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Gjellebekkmyrene naturreservat i Lier komune i Buskerud.
bb517 / Armeria maritima / Fjærekoll
Fjørekåll (Armeria maritima) er en salttollerant plante som gjerne vokser ute ved brenningene.
KA_120906_5893 / Calidris alpina / Myrsnipe
Calidris canutus / Polarsnipe
Polarsnipe hekker i arkisk og overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Ringmeringsdata tyder på at mange av polarsnipene som raster i Norge hekker på Grønland og i Canada. Bildet viser to unge polarsniper som spiser seg opp på en strand under høsttrekket. I bakgrunnen sees to myrsniper.
bb060 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry (Usnea longissima) er funnet i eldre edelløvskog i Sogn og Fjordane. Her er den svært sjelden. Forøvrig er den knyttet til gammle naturskoger av gran i Øst-Norge.
bb598 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue
Rød skogfrue (Cephalanthera rubra) er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog.
KA_200806_3 / Chimaphila umbellata / Bittergrønn
Bittergrønn er en sjelden vintergrønn plante somvokser i tørr barskog, ofte på noe baserik grunn.
KA_110912_3235 / Cortinarius cotoneus / Hasselslørsopp
Hasselslørsopp danner mykorrhiza med lind, hassel, eik og bøk. Arten er en av flere sjeldne og spesialiserte kalklinde(-hassel)skogsarter.
BB 09 0359 / Sedum acre / Bitterbergknapp
Bitterbergknapp er en flerårig og nøysom sukkulent i bergknappfamilien med tett, puteaktig vekstform, som blir 5-10 cm høy. Blomstrene er stjerneforma og gule. Planten er vanlig på berg, tørrbakker, grusstrender og andre tørre, åpne områder.
BB 15 0154 / Bombus subterraneus / Slåttehumle
Trifolium pratense / Rødkløver
Dronning av slåttehumle som sanker nektar på rødkløver. Slåttehumle finnes spredt i kulturlandskapet i sørøstlige deler av landet, der den oftest har blitt funnet i habitater med rike forekomster av rødkløver. Den ser nå ut til å være fast etablert i Norge igjen etter at den ble funnet i 2010 for første gang på 60 år. Hunnene er i Norge helsvarte med brunaktig bakstuss, og de kan forveksles med melanistiske hagehumler. Kilde: Artsdatabanen.
KA_sylvatica_over / Cicindela sylvatica
Cicindela sylvatica er en skogtilknyttet sandjeger og foretrekker åpne, solrike, tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Dette eksemplaret er fotografert fra samlingen til Arne Laugsand. Kilde: www.wikipedia.no
KA_100424_1145 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.
P5051420 / Corticeus longulus
Den lille skyggebillen Corticeus longulus lever i barkbilleganger under barken på nylig døde furuer på sommervarme lokaliteter i områder med god dødvedkontinuitet.
KA_160521_41 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik
Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no
SIG_1863 / Lobaria virens / Kystnever
Kystnever er en lavart som forandrer farge fra våt til tørr tilstand. I våt tilstand er den grønn og i tørr tilstand grågrønn eller brunaktig. Den vokser som regel på trestammer av edelløvtrær og bergvegger i fuktige skogsmiljøer. Her på gammel alm.
bb526 / Saxifraga cotyledon / Bergfrue
Bergfrue (Saxifraga cotyledon) vokser gjerne i sprekker på kalkrik grunn.
KA_170923_123 / Lemmus lemmus / Lemen
Bildet viser et nylig død lemen. Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.
KA_220608_70 / Berberis thunbergii / Høstberberis
Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: www.artsdatabanken.no
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1101
1102
1103
1104
1105
1106
1107
1108
1109
1110
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.