Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB_20171118_0129 / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser død laks på gyteplass i Akerselva. Det er normalt at mange av fiskene dør etter at gytingen er ferdig.

BB 13 0056 / Gadus morhua / Torsk

Salg av torsk og annen fersk og kortreist sjømat, fisket i indre Oslofjord, til hovedstadens befolkning. Indre Oslofjord har rike marine ressurser. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

BB_20170629_0313 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

Svømmesnipe er en liten vadefugl i snipefamilien, med rustrødt parti rundt halsen i sommerdrakt. Den hekker i småvann i høyfjellet og på tundraen, og overvintrer i tropiske havområder. Hos svømmesnipene er kjønnsrollene reversert. Hunnene er større og mer fargerike enn hannene. Svømmesnipe lever av små insekter og krepsdyr. Bildet viser svømmesnipe i sommerdrakt.

BB_20170327_0042 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurv er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser en hann.

KA_090613_1185 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Prestekrage i motlys.

BB 12 0526 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i sommerdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

BB_20220109_0067 / Quercus robur / Sommereik

BB_20200706_0061 / Martes martes / Mår

Mår er en middels stor rovdyrart i mårfamilien. Den har har en lang, slank kropp, mørkebrun lang pels, skittengul strupeflekk og lang bustete hale. Måren har et variert kosthold bestående av mindre pattedyr, fugl, egg, åtsler og litt bær. Den lever i skogmiljøer i mesteparten av landet, og er utbredt over store deler av Europa øst til Kaukasus. Måren var totalfredet fra 1930 til 1946, etter at bestanden nesten var blitt utryddet på grunn av hard beskatning pga. ettertraktet pels. Bestanden har tatt seg opp igjen etter fredningen, og fra 1971 har den vært jaktbar over hele landet, fra 1. november til 15. mars.

BB_20170629_0135 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

BB 15 0619 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB_20160718_0185 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper, eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Den hekker spredt og fåtallig langs norskekysten, men er ganske tallrik på Svalbard. Havhest er en pelagisk overflatebeitende stormfugl som livnærer seg av fisk, fiskeslo og smådyr. Arten er beslektet med albatrossene. Bildet viser havhester som søker etter næring foran et isfjell.

BB_20180512_7007 / Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker

Svarthalsdykker er en uvanlig skandinavisk fugl, som det er gjort noen få hekkefunn av i Norge. Den hekker normalt i næringsrike innsjøer i lavlandet, helst i kollonier med hettemåke. Bildet viser svarhalsdykker som fanger insekter på vannoverflaten.

SIG_0057 / Amylocystis lapponica / Lappkjuke

Gammel granskog med død ved i Elferdalen naturreservat. På stokken vokser den sjeldne soppen lappkjuke.

BB 15 0048 / Surnia ulula / Haukugle

Bildet viser syngende haukugle i vårnatta, i silhuett mot månen. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

BB_20190501_0087 / Motacilla flava / Gulerle

Gulerla har en form som er ganske lik linerle, men med en gul underside og en mer olivenfarget overside. Hunnen har mattere farger og ryggen er mer grå enn hos hannen. Arten er utbredt over det meste av den Europa og i Alaska. Den er en insekteter som lever i åpent landskap, helst ved våtmarker og gjerne i tilknytning til beiteområder. Gulerle er en utpreget langdistanse-trekkfugl som overvintrer i tropisk afrika, kommer til Norge i mai og forlater landet igjen i september. Bildet viser en gulerle som sitter på en gjerdestolpe.

_9200079 / Lactarius rufus / Rødbrun pepperriske

Mykorrhiza trådene til en rødbrun pepperriske som har dannet mykorrhiza med en fururot. Sopproten ses som små hvite tråder rundt de brune fururøttene. Mykorrhiza har en svært viktig funksjon for å binde og lagre karbon i jorda i eldre skog.

P5121569 / Calogaya biatorina

Praktoransjelav (Calogaya biatorina) er kjent fra få men tallrike forekomster i Lærdal, Hole, Ringerike, Asker og Nesodden kommuner. Den vokser oftest på rikere bergarter, gjerne under overheng. Sannsynlige negative påvirkningsfaktorer inkluderer gjengroing og utskygging, utbygging/utvinning mm.

BB_20190526_0152 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0152 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

BB 09 0271 / Fragaria vesca / Markjordbær

Modne markjordbær som bærer bud om fullsommer. Markjordbær er en vanlig flerårig plante i rosefamilien, som er utbredt over store deler av Norge. Den er 10-25 cm høy, har flikete, tredelte blader, hvite blomster og dyprøde, små jordbær med søt smak. Bærene er egentlig små steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries. Markjordbær vokser i ulike typer kulturmark og langs veikanter. Den trives spesielt godt i lite gjødselspåvirket biologisk verdifull kulturmark.

BB_20170630_0619 / Phalaropus lobatus / Svømmesnipe

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
492
493
494
495
496
497
498
499
500
501
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.