Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
BB_20210217_0336 / Cinclus cinclus / Fossekall
Fossekall er Norges nasjonalfugl. Den lever langs bekker og elver i hele Norge. Reiret plasseres alltid ved rennende vann, ofte på en fjellhylle, under broer o.l. Fossekallen kan dykke og svømme korte strekk under vann og bruker vingene til å svømme med.
BB_20160726_0434 / Rissa tridactyla / Krykkje
Krykkjer som bader i en ferskvannsdam. Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den er vanlig fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.
BB 15 0585 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker.
BB_20171201_0020 / Salmo salar / Laks
Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser laks i på gyteplass i Akerselva. Vannet er grått og grumsete pga. høy vannstand (som medfører oppvirvling av partikler) og avrenning av veivann.
BB_20170706_0004 / Urtica dioica / Stornesle
Stornesle kalles i dagligtale for brennesle og for de fleste er det et forhatt ugras. Planten er imidlertid lovpris av mange og har lang tradisjon som grønnsakplante, farge- og tekstilplante og medisinplante. Planten har spesielt høyt innhold av innhold av mineraler og vitaminer. Stornesle er vanlig på nitrogenrik jord over hele landet. Stornesle er vertsart for minst 20 norske sommerfuglarter. Disse legger sine egg på neslen, fordi larvene trenger bladene som næring for å vokse opp.
BB 10 0420 / Vanellus vanellus / Vipe
Vipe er forsatt en av våre vanlige vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.
KA_140613_4109 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne
Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken.
BB_20160628_0808 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Blåvingevannymfe som hviler på en bregne. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland.
BB 09 0168 / Lupinus polyphyllus / Hagelupin
Hagelupin er en introdusert hageplante som ofte danner monokulturer langs veikanter og i andre enger. Arten er i sterk spredning og utkonkurrerer naturlig hjemmehørende vegetasjon. Arten ødelegger også på sikt livsvilkårene for arter som er avhengig av næringsfattig jord ved å binde nitrogen.
BB_20200911_0049 / Symphoricarpos albus / Snøbær
Snøbær er en opptil 3 m høy, rikt grenet busk, som komemr fra vestlige Nord-Amerika. Arten er valig handelsvare som dyrkes som prydplante i store deler av landet. Den formerer seg med frø og sprer seg også med rotskudd og hageavfall. Fruktene er hvite bær som som ikke er spesielt ettertraktet av fugl, og som derfor trolig bare i begrenset grad bidrar til spredningen.. Arten ble funnet forvillet i Norge i 1889. Antall nyfunn i naturen har økt betydelig de siste tiårene, spesielt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Arten har potensial til å etablere seg i et vidt spekter av naturtyper. Busken kan danne større, tette kratt og vil derfor ha negativ effekt på mange delpopulasjoner av hjemlige arter og på naturtyper. Kilde: Artsdatabanken.
BB_20180512_7068 / Podiceps nigricollis / Svarthalsdykker
Svarthalsdykker er en uvanlig skandinavisk fugl, som det er gjort noen få hekkefunn av i Norge. Den hekker normalt i næringsrike innsjøer i lavlandet, helst i kollonier med hettemåke.
KA_160817_54 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn som skal plukke opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
BB 11 0477 / Lemmus lemmus / Lemen
SIG_4269 / Capra hircus / Geit
Geiter utnytter beitene godt og beiter også på skog.
BB 11 0328 / Crex crex / åkerrikse
Åkerrikse (Crex crex) i åkerkant. Fuglearten er i dag globalt truet. Den var tidligere regnet som en vanlig art i kulturlandskapet nord til Helgeland, men finnes nå bare i lite antall. Bildet viser en fugl som synger i en åker.
BB_20170719_0035 / Mytilus edulis / Blåskjell
Tidevannstrøm med blåskjellbanke som delvis blottlegges ved fjære sjø. Blåskjell er en musling som kan bli opptil 10-15 cm lang og består av to skjell som lukkes og åpnes ved hjelp av to lukkemuskler. Blåskjell finnes fra Middelhavet i sør, til Barentshavet i nord. Muslingen er svært utbredt langs norskekysten. De lever i klynger og fester seg til steiner, fjell og annet underlag ved hjelp av en byssustråd. Blåskjell er en viktig næringskilde for flere dyr, bl.a. sjøstjerner, krabber og dykkender, og er således en nøkkelart i økosystemet. Blåskjell blir brukt både til menneskemat og til agn. I Norge foregår endel dyrking av blåskjell, spesielt i fjorder på Vestlandet .
BB 13 0507 / Tyria jacobaeae / Karminspinner
Karminspinner foretrekker solrike enger, gjerne der det er noe sandholdig jord. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten i Sør-Norge, med sin hovedforekomst i Ytre Oslofjord. Larvene lever på svineblom-arter, helst på landøyda. Både den voksne og larven har sterke farger som signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Den voksne sommerfuglen flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv.
BB_20200927_0702 / Tetrastes bonasia / Jerpe
Jerpe er en liten spraglete gråbrun til rødbrun skogshøns, med antydning til hodetopp. Den lever vanligvis i fuktig granskog eller blaningsskog, med innslag av or. Jerpa er en monogam standfugl, som lever i par hele året. I Norge finnes den først og fremst i Øst-Norge og i Trøndelag.
BB 09 0292 / Larus fuscus / Sildemåke
Sildemåkepar som kurtiserer, med kvinender i forgrunnen. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.
KA_200925_77 / Ovibos moschatus / Moskusfe
Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
495
496
497
498
499
500
501
502
503
504
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.