I forbindelse med skogsdrift merkes skog som ikke skal hogges eller der det skal tas andre spesielle miljøhensyn. Her er det merket at en dødvedrik granskog, kartlagt som verdifull naturtype, som skal spares for hogst for å ivareta biologisk mangfold. Slike hensyn inngår som en viktig del av skogbrukets miljøstertifisering.

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

Bygging av motorveger krever mye areal. Her fra byggingen av E16 fra Sandvika til Skui.

Skogjamne er en flerårig urt med krypende jordstengler. Skogjamne er knyttet til gammel barskog, særlig til sandfuruskog som er en rødlistet naturtype. På bildet ser vi rester av en koloni med arten som i stor grad er blitt dekket til med kvist og kjørt over i forbindelse med en flatehogst av gammel furunaturskog.

Strømgate under Gaustadtoppen ved Rjukan

Rosskreppfjorden er regulert og en del av utbyggingen til Sira-Kvina Kraftselskap. På bildet sees en av de store steindemningene.

Kjøring med tunge skogsmaskiner kan medføre sporskader som endrer vannhusholdningen.

Vindmølleparken på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget. Gjennom reservatet strekker det seg også en kraftledning.

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Utfylling av steinmasser er ofte et tiltak som utføres som å sikre konstruksjoner på land eller for å utvide egnet areal for blant annet næringsvirsomhet. Det er samtidig et arealinngrep som kan medføre store negative konsevenser for det marine miljø og livet i strandsonen.

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Bildet viser gruve 3 på nedsiden av Platåberget, der det er store slagghauger Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.

Gravatnsmagasinet demmes opp av flere større dammer. Disse er hovedsakelig steinfyllingsdammer. På bildet er vannmagasinet tappet kraftig ned og blottlegger store strandsoner.

Nedbygging av natur er en av de største struslene for biologisk mangfold og et viktig element i naturkrisen vi står oppe i. Her skal verdifull kalkskog med mange rødlistearter vike for boligbygging ved Bunestoppen i Bamble.

Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

Flatehogd kantsone langs bekkedrag, som tidligere var kartlagt som en verdifull naturtypelokalitet. Hogst av slike områder forringer naturkvaliteter og bidrar til å redusere bekkers evne til å holde tilbake flomvann og begrense erosjon.

Bygging av Nesjødammen i årene 1958-71 innebar en av de mest alvorlige naturinngrepene i Norge, der hele elve- og myrlandskapet i Nedalen ble lagt under vann.. Utbygginga meførte oppdemning av et av landets aller mest verdifulle områder for våtmarksfugl og fjellplanter. Utbygginga var en alvorlig konfliktsak og medførte stor samfunnsdebatt.Bildet viser Nesjødammen, som er 1050 meter lang, 40 meter høy og bygget med morenekjerne.