Engtjæreblom er gjerne knyttet til tørre engbakker og karakteristisk for ugjødsla tørrenger. Her fra urterik slåttemark.

Hul kjempeeik fra kulturlandskapet rundt Ulefoss hovedgård.

Geiter på urterik naturbeitemark.

Sauebeite på gammel innmark på den veiløse gården Flekstveit i liene over Bandak.

Ballblom er en høyvokst engplante med karakteristisk gul blomst, som vokser på fuktig, næringsrik og gjerne kalkrik jord.

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Det er også morro for barn å delta.Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

Geiter på urterik naturbeitemark.

Naturbeitemark på Stråholmen. Område preges av grunne, artsrike kalktørrenger. Engene beites her av villsau.

Det summer i slåttenga en sommerdag. Urterike slåttenger har ofte et rikt insektsliv, på bildet ses en neslesommerfugl og en blomsterbukk (bille) på rødknapp.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Artsrik slåttemark med bl.a. prestekrage, flekkgrisøre og rødknapp.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Gamle seterbygninger og seterlandskap i gjengroing i Måråstadalen i Brattefjell-Vindeggen. I bakgrunnen skimtes Gaustadtoppen.

Biolog studerer vegetasjonen under kartlegging av kalkskrenter mot Tyrifjorden i overgangen mellom kalkfuruskog og åpen grunnlendt kalkmark.

Den vakre rødsveve på artsrik eng på setervoll.

Rødknapp med besøk av grønn metallsvermer i en artsrik slåtteng.

Vifteglye er en sørlig og varmekjær art som vokser på kalkberg nær sjøen eller nær innsjøer. Den er i Norge begrenset til kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

Kobbertunge (Microglossum fuscorubens) er en beitemarkssopp som er knyttet til kalkrike enger. Stort sett en god indikator på verdifulle beitemarker. Her er den fotografert på Jomfruland. Den står oppført på den norske rødlista (2006).

Bred kantsone med restaurert gammel kulturmark og spredte trær og busker langs et bekkeløp. Slike tiltak kan ha stor betydning for mange arter knyttet til gammel kulturmark og våtmarksmiljøer, som forsvinner som følge av gjengroing og intensivering av jordbruksdriften.

Bildet viser Magne Flåten som holder en av fem voksne eremittbiller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.