Korallkjuke er knyttet til gamle eikeskoger og vokser i tilknytning til basen på gamle og grove eiketrær. Den forårsaker vitråte på eika. Her er den fotografert under Mjølkeeika i Berge landskapsvernområde.

Naturvernforbundet i Buskerud sin tradisjonelle slåttedugnad og hesjing på gamlemåten, med hest og håndrake. Dette er en av få større artsrike, ugjødsla slåtteengene i lavlandet. Både barn og voksne trår til med stor iver i hesjingen.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en askestamme. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Klokkefrosker er frosker som kan minne om padder. Fra huden skiller de ut et giftig sekret som er sterkt irriterende på angriperens slimhinner. På bildet ser du Bombina variegata som lever sør i Europa. I Sverige og Danmark har vi en slektning som heter klokkefrosk (Bombina bombina) som etter å ha vært utdødd i Sverige nå har blitt reintrodusert i de søndre deler av Sverige. I Danmark er den sjelden og i tilbakegang.

Biolog som studerer en forekomst av buktmessinglav, som er en svært sjelden skorpelav som lever på barken av gamle løvtrær i bymiljøer. Nord-Europas største bestand av arten er i Porsgrunn og Skien by. Siden arten først og fremst synes å leve i tilknytning til byer, trues den av fjerning av gamle trær og luftforurensing.

Styvingstre av bjørk på beite.

Kalkrik ugjødsla, beitemark med blant annet store mengder harerug (Bistorta vivipara), som holdes i hevd av hest.

Sommerfuglfaunaen kartlegges på en gammel ugjødsla slåtteng ved fangst med hov. I slike miljøer finnes ofte rødlistede insekter.

Sitronskivevokssopp er en sjelden beitemarkssopp som forekommer i tørre, solvarme og helst kalkrike naturbeitemarker i sørlige landsdeler. Arten er kun kjent fra 10-25 lokaliteter her i landet. Utseende er karakteristisk med brun hatt og sterkt sitronfargede skiver.

Slått er morro for store og små, her samles og vendes artsrikt høy.

Å delta på slått kan være morro for både store og små. Her fra slått og hesjing av artsrik eng.

Urterik slåtteng er en artsrik naturtype i tilbakegang. Den er truet både av intensiv drift og gjengroing. Denne er i god hevd og får tilskudd til skjøtsel fra Statsforvalteren.

Aurlandsdalen er en bratt og dyp dal, men til tross for vanskelig terreng finnes det flere gamle setre og bosetninger spredt i dalen. Her er det fra stedet Berekvam.

Blådoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm.

Kalktørrenger i Indre Oslofjord er en type natur som er sjelden i landsmålestokk. De har ofte et unikt artsmangfold med mange rødlistede arter. På bildet ser du mye blodstorkenebb som er en karakteristisk art knyttet til denne type natur. Ifølge Naturtyper i Norge tilhører denne typen åpen grunnlendt kalkmark.

Brudespore (Gymnadenia conopsea) er en orkide som vokser på baserik grunn. Du kan finne den på myrer, enger og i urterik skog. Her er den fotografert på åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

Klokkefrosker er frosker som kan minne om padder. Fra huden skiller de ut et giftig sekret som er sterkt irriterende på angriperens slimhinner. På bildet ser du Bombina variegata som lever sør i Europa. I Sverige og Danmark har vi en slektning som heter klokkefrosk (Bombina bombina) som etter å ha vært utdødd i Sverige nå har blitt reintrodusert i de søndre deler av Sverige. I Danmark er den sjelden og i tilbakegang.

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

Geiter egner seg godt til restaurering av gjengrodd eng. Her ryddes bjørk i gjengrodde kantsoner.

Artsrik naturbeitemark i begynnede gjengroing. Lokaliteten har mange sjeldne sopp og karplanter.