Yrende insektsliv på en rødknapp. Rødknapp er en viktig næringsplante for mange insekter.

Hesjing av høy for tørking. Fra de artsrike engarealene på Ryghsetra.

Aurlandsdalen er en bratt og dyp dal, men til tross for vanskelig terreng finnes det flere gamle setre og bosetninger spredt i dalen. Her er det fra stedet Berekvam.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og småbiotoper i kulturlandskapet og er truet av gjengroing og utbygging. På bilde fra en åkerholme.

Prestekrage er gjerne dominerende i artsrike slåttemarker.

Artsrik storfebeitet naturbeitemark med kalkrike tørrengmijøer langs grunne rygger. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.

Skrentene i Solbergfjellet naturreservat huser en spesiell kalkbergs- og rasmarksvegetasjon samt en særlig frodig kalkfuruskog både på kalkstein og overrislede granittbergarter. Lokaliteten inneholder flere sjeldne orkideer samt reliktforekomster av fjellplanter.

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

Ugjødsla slåteeng i gammelt jordbrukslandskap, med rydningsrøys og frittstående trær av rogn.

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.

Kalkberg, åpen grunnlendt kalkmark og kalkfuruskog på Langøyas vestside. Svabergene er voksesteder for bl.a. den sjeldne laven vifteglye.

Kalklaven Acarospora glaucocarpa på kalkrik bergvegg mot Mjøsa.

Kulturlandskap og skog langs Heddal i Notodden. Heddalsvann skimtes i det fjerne.

Vridd køllesopp forekommer hovedsakelig i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet noen få ganger i skog (da mest edellauvskog). Her er den avbildet i artsrik slåtteng.

Prestegrage på grunne tørrenger i artsrik storfebeitet naturbeitemark. Slike oaser i det moderne kulturlandskapet er sjeldent i dag og viktig for overlevelsen av flere truede kulturmarksarter av karplanter, sopp og insekter.

Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg.

Artsrik slåtteng med prestekrager i vind.

Bildet viser en larve av eremitt som har vært avlet opp i bøtter med askemold. Planen er å sette ut individer på nye lokaliteter i et forsøk på å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Baserik slåtteng med orideene brudespore og stortveblad. Her fra utvalgt kulturlandskap Svartdal og Hjartdal.

Hest bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd.