Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 2074
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
SIR_5703 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge
Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.
SIR_5418 / Listera ovata / Stortveblad
Detalj av orkideen stortveblad på artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.
KA_07_1_0945 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks
Kjempebjørnkjeks er en østasiatisk plante som ble innført til Europa allerede på 1800-tallet som park- og hageplante. I flere land i Nord- og Mellom-Europa har arten spredd seg enormt. Hos oss har den spredd seg i sterkt økende grad de siste 30 – 50 årene. For eksempel er det i Osloområdet t.o.m. 2007 registrert minst 700 bestander. De viktigste problemområdene knyttet til bestandene er bl.a. at arten sprer seg lett og danner tette bestander hvor lite lys slipper ned på bakken. Dermed utraderer den opprinnelig hjemmehørende vegetasjon som igjen kan ha dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av denne arten i verneområder er derfor meget viktig da verneområdene gjerne har sjeldne arter og vegetasjonssamfunn som en ønsker å ta vare på. Andre problemområder er at den øker erosjonen langs vassdrag, samt at plantesaften er giftig. Plantesaften fører til at huden blir ekstremt lysømfintlig og ved soleksponering kan en få store solforbrenningsskader som i verste fall resulterer i åpne sår hvis en ikke straks vasker plantesaften av.
SR0_7339 / Cerastium tomentosum / Filtarve
Også nedbygging kan være en trussel for bratte kalkberg, her ses et hus som er bygget på hylle i bergveggen i Brevik sentrum. Rundt huset er det også etablert seg flere fremmede arter (hagerømlinger) bl.a. filtarve.
SIG_6218 / Drymocallis rupestris / Hvitmure
Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Der den vokser på strandenger, strandberg og kalkrike enger. Her er den fotografert nord i Italia.
SR0_7179 / Rubus caesius / Blåbringebær
Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter. Her fra åpen kalkmark i stransone mot Tyrifjorden.
pano_1150
Stemningsbilde fra en fin høstdag i hagemarksskogene på Jomfrulands nordende.
KA_110628_1800 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe
Beitemark med solblom. Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. Flere lokaliteter med solblom er imidlertid truet av for hardt beite ved at plantene ikke rekker å frø seg før de blir spist av beitedyra. Dette går ut over rekruteringen av planten pluss alle de insektene som er avhengig av solblom.
SIR_9366
Hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.
KA_090620_1214 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille
Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.
SIR_7176 / Hygrocybe spadicea / Sitronskivevokssopp
Sitronskivevokssopp er en sjelden beitemarkssopp som forekommer i tørre, solvarme og helst kalkrike naturbeitemarker i sørlige landsdeler. Arten er kun kjent fra 10-25 lokaliteter her i landet. Utseende er karakteristisk med brun hatt og sterkt sitronfargede skiver.
KA_131010_4666 / Ovis aries / Sau
Mye av dagens beite skjer på tidligere åkermark som har vært sterkt gjødslet over lang tid. Flott å se på, men gir lite rom for biologisk mangfold.
SIR_5608 / Hygrocybe spadicea / Sitronskivevokssopp
Sitronskivevokssopp er en sjelden beitemarkssopp som forekommer i tørre, solvarme og helst kalkrike naturbeitemarker i sørlige landsdeler. Arten er kun kjent fra 10-25 lokaliteter her i landet. Utseende er karakteristisk med brun hatt og sterkt sitronfargede skiver.
SR0_7666
Gammel seterbygning og seterlandskap i gjengroing i Måråstadalen i Brattefjell-Vindeggen. Gaustatoppen ses i bakgrunnen.
SR0_3700 / Ovis aries / Sau
Barn har det gøy på beite med små lam. Her får et koppelam sin daglige dose melk.
SR0_2720 / Equus caballus / Hest
Hest beiter i hagemark med eik, en halvåpen kulturlandskapstype som tidligere var vanlig med som i dag er sjelden forekommende.
_SRE8569 / Equus caballus / Hest
Islandshester beiter på artsrik blomstereng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.
SIR_6783 / Botrychium multifidum / Høstmarinøkkel
Høstmarinøkkel har en ganske brei økologisk amplitude, med forekomster i grasbakke (beitet eller ikke), åpen skog, og av og til på grasrik ruderatmark. Her er den avbildet på artsrik naturbeitemark beitet av storfe.
BB_20190120_0044 / Quercus robur / Sommereik
Gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektsarter.
KA_130410_0886
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.