Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

BB_20180430_0031

Masseutfylling og gravearbeider kan medføre betydelige landskapsinngrep og endringer i vannhusholdning/oppdeming. Bildet viser ulovlig igangsatt grave- og utfyllingsarbedier i et åpent kulturlandskap.

SR0_3737 / Capra hircus / Geit

Artsrik eng beitet av geit.

BB 11 0276 / Lepus europaeus / Sørhare <br /> Ovis aries / Sau

BB 11 0276 / Lepus europaeus / Sørhare
Ovis aries / Sau

Sau som følger med på en sørhare i åpent beitelandskap. Sørhare er den mest utbreidte harearten sørover i Europa. Arten har en liten bestand i Østfold, som har innvandret fra dyr som er satt ut i Sør-Sverige. Ørene er lengre enn hos vår vanlige nordlige hareart. Den skifter i liten grad farge om vinteren.

_SRE8116 / Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

_5267132 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

SR0_2756 / Vicia lathyroides / Vårvikke

Vårvikke (Vicia lathyroides) har en sterk, pågående tilbakegang. Den vokser hovedsakelige på åpne, tørre enger på sandbunn. Gjengroing etter opphør av bruk (slått, beite) er den mest nærliggende årsaken til tilbakegangen.

_6260020 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_6260020 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Kvitkurle er en flerårig urt. Arten har bare frøreproduksjon, og frøene er støvfine og spres med vind. Arten er hovedsakelig knyttet til slåttemark, beitemark og beitet skog på noe baserik grunn, av og til i berg. Arten har vært og er i tilbakegang, og dens naturtyper er truet av gjengroing. Kvitkurle er funnet over store deler av Norge. På bildet står den i artsrik slåtteng.

SIR_5181 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og noe baserik fjellnær naturbeitemark.Slike kulturlandskap har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel. Her er en ung plante avbildet før den bretter seg ut og får sitt karakteristiske utseende.

_5267134 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

SR0_7267

Snøvær i juni over vårgrønt kulturlandskap. Slikt ekstremvær kan bli vanligere ved klimaendringer.

SIG_2521 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Grov nattfiol i artsrik slåttemark på marine sedimenter. Slike artsrike lokaliteter på leire i lavlandet er meget sjeldent.

_6131021 / Arnica montana / Solblom

Solblom (Arnica montana) er skjøtselskrevende art som gjerne vokser i ugjødsla slåtteenger.

BB 10 0070 / Arnica montana / Solblom

Solblom (Arnica montana) er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåttemark og beitemark. Slåtteengene på plassen Mikkelsrud har en av landets største forekomster av denne verneverdige planten.

SIG_6657

Åkerholmer på kalkgrunn har gjerne artsrike rester av engflora, plantesamfunn tidligere var vanlig i kulturlandskapet, men som i dag er i ferd med å bli borte. Moderne drift på jordene rundt med sprøyting og gjødsling kan påvirke åkerholmene negativt.

SIR_6680

Å delta på slått kan være morro for både store og små. Her fra manuell slått av artsrik eng.

SIR_9576

Artsrik slåttemark tidlig på sommeren, her frisk fattigeng.

SR0_4026

Seterlandskap med gamle bygninger. Fra Sandhaug og Namlaus i Åtodalen i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde.

_SRE8123 / Ulmus glabra / Alm

KA_130410_0923

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

_5126265 / Ulmus glabra / Alm

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.