Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

SR0_7299 / Ovis aries / Sau

Sauer og lam beiter på naturbeitemark tidlig på sommeren.

BB_20250902_0022

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

KA_130410_0923

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_170724_2 / Plantago lanceolata / Smalkjempe <br /> Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

KA_170724_2 / Plantago lanceolata / Smalkjempe
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

_5310555 / Fragaria viridis / Nakkebær

Nakkebær Fragaria viridis er knyttet til tørrbakker, men også til skogkanter, på baserik grunn på Østlandet. Mange forekomster er forsvunnet ved nedbygging i kalkområdene på søndre Østlandet, spesielt i Oslo-området og på Ringerike. Artens habitater er under gjengroing og randforekomster ser ut til å være tapt.

SR0_4671

Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.

KA_110628_1809 / Arnica montana / Solblom

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

KA_100618_4016

Klokkefrosker er frosker som kan minne om padder. Fra huden skiller de ut et giftig sekret som er sterkt irriterende på angriperens slimhinner. På bildet ser du Bombina variegata som lever sør i Europa. I Sverige og Danmark har vi en slektning som heter klokkefrosk (Bombina bombina) som etter å ha vært utdødd i Sverige nå har blitt reintrodusert i de søndre deler av Sverige. I Danmark er den sjelden og i tilbakegang.

P5121569 / Calogaya biatorina

Praktoransjelav (Calogaya biatorina) er kjent fra få men tallrike forekomster i Lærdal, Hole, Ringerike, Asker og Nesodden kommuner. Den vokser oftest på rikere bergarter, gjerne under overheng. Sannsynlige negative påvirkningsfaktorer inkluderer gjengroing og utskygging, utbygging/utvinning mm.

SR0_0506

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Det er også morro for barn å delta.Her slås artsrik fjellnær eng på Øvre Gunleiksrud i Tinn, engene er inkludert i nasjonal handlingsplan for slåttemark.

SR0_3824 / Ovis aries / Sau

Sauebeite på gammel innmark på den veiløse gården Flekstveit i liene over Bandak.

SR0_3847 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Leucanthemum vulgare / Prestekrage

SR0_3847 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Grønn metallsvermer på prestekrage i urterik slåtteng. Urterike slåttenger er viktige leveområder for en rekke sjeldne insekter.

SR0_2720 / Equus caballus / Hest

Hest beiter i hagemark med eik, en halvåpen kulturlandskapstype som tidligere var vanlig med som i dag er sjelden forekommende.

KA_090519_p0919-0921 / Quercus robur / Sommereik

Gamle hule frittstående hule eiker i gammelt og åpent kulturlandskap. Hule eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.

KA_130410_0906

SIR_3227

Artsrik setervoll med naturbeitemark. Området er i gjengroing med einerkratt.

SIR_5631 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.