Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

bb010

Mor og barn i gammelt setermiljø, med gammel kulturmark og lafta bygninger.

KA_110705_4391 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Trichius fasciatus / Humlebille

KA_110705_4391 / Knautia arvensis / Rødknapp
Trichius fasciatus / Humlebille

Humlebillen lever som larve i morken ved av løvtrær, men som voksen er den ofte å finne på blomster.

BB_20190120_0044-2 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektsarter.

SR0_7417 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd

Orkideen flekkmarihånd i fattig, men artsrik eng.

SR0_5602

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

SIG_6486

Loddrette kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum ved Brevik kirke. Varme kalkberg som dette har mange spesieliserte og sjeldne lav- og mosearter.

SR0_7160 / Geastrum minimum / Småjordstjerne

Soppen småjordstjerne vokser i kalktørrenger og skifergrus. Hovedsakelig i skjærgården i indre Oslofjorden, samt ved Tyrifjorden, men også i skifergrus/reinrosehei i fjellet.

KA_130410_0907

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

SIR_5631 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

SIR_9443-2

Syklister gjennom hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

SR0_2458

Grov vidkronet eik i kulturlandskapet.

KA_100826_5264 / Cerapteryx graminis / Gressmarkfly

En gressmarkfly sitter på en forvillet hageplante.

bb614 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand <br /> Plantago lanceolata / Smalkjempe

bb614 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand
Plantago lanceolata / Smalkjempe

Søstermarihånd (Dactylorhiza sambucina) vokser i store mengder i enkelte ugjødsla slåtteenger i Telemark. Her sammen med smalkjempe (Plantago lanceolata).

KA_150709_24 / Nigritella nigra / Svartkurle

Den sjeldne orkideen svartkurle (Nigritelle nigra) vokser bl.a. på kalkrike, ugjødsla og velhevda slåtteenger. Her er den fotografert ved Sølendet i Røros kommune.

_5267132 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

SIG_8970

Søppel lagret i naturen kan føre til forurensing av omgivelsene. Her lagret i kant av artsrikt kulturlandskap.

BB 12 0277 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.