Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 2074

SIG_9380

Tørking av høy på hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Gvammen i Hjartdal.

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge <br /> Plantago lanceolata / Smalkjempe <br /> Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

BB 05 0403 / Lotus corniculatus / Tiriltunge
Plantago lanceolata / Smalkjempe
Viscaria vulgaris / Engtjæreblom

Artsrik blomstereng med bl.a. engtjæreblom, tiriltunge, marikåper, smalkjempe,

_7070212 / Inula salicina / Krattalant

En danseflue i slekten Empis. Flere arter av tovinger er blomstersøkende og bidrar med pollinering. Her sitter den på krattalent i en fukteng.

BB 07 0088 / Alauda arvensis / Sanglerke <br /> Vanellus vanellus / Vipe

BB 07 0088 / Alauda arvensis / Sanglerke
Vanellus vanellus / Vipe

Vipe og sanglerke i flukt. Vipe og sanglerke er forsatt vanlige fugler i kulturlandskapet, men har fått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket.

SR0_7597

Hesjer er sjeldent å se i dagens kulturlandskap, her fra Tuddal sentrum etter slått av små teiger med urterik flora.

_SRE8586 / Equus caballus / Hest

Islandshester beiter på artsrik blomstereng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

SIR_2634 / Gentianella campestris campestris / Engbakkesøte

Bakkesøte i bratte beitebakker. Artsrike naturbeiter har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel. Bakkesøte blir lite beitet grunnet bitterstoffer i planten, og trives derfor godt i naturbeitemark. Her beiter geiter nær en bakkesøterosett.

KA_140706_6101 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

bb484

Granplanting som etterhvert kommer til å fjerne utsikten over det åpne kulturlandskapet langs Dalavatnet. Steindalsbreeen, som ligger ved Jostedalsbreen, i bakgrunnen.

_8280312 / Hygrocybe flavipes / Gulfotvokssopp

Gulfotvokssopp Cuphophyllus flavipes er sterkt knyttet til seminaturlige enger som naturbeitemarker og slåttemarker. Arten har hovedutbredelse på Vestlandet, det er gjort en del funn i lavereliggende strøk av Østlandet. De fleste lokalitetene ligger i lavlandet.

SIR_9849 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon. Den hvite jåblom ses også.

KA_100826_5248 / Clavaria zollingeri / Fiolett greinkøllesopp

Fiolett greinkøllesopp er en sjelden sopp knyttet til beiter og slåtteenger kulturlandskapet. Her fra en gammel setervoll beitet av storfe.

SIR_5698 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge

Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.

SR0_4252

Slått er morro for store og små, her samles og vendes artsrikt høy.

P8140101

Hagemark med gammel og hul eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

KA_120617_2835 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. På bildet vises også mye blåfjær, smalkjempe og gulaks.