Villsau på etterbeite på innmark.

Prestekrage på tørr artsrik slåtteng

Sommerfuglfaunaen kartlegges på en gammel ugjødsla slåtteng ved fangst med hov. I slike miljøer finnes ofte rødlistede insekter.

Parklandskap med gammel eik. Flere eiker er hule/store og innenfor definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik.

Musserongvokssopp forekommer hovedsakelig i naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, men er også funnet 7-8 steder i edellauvskog og skogsbeite. Arten er ofte en god signalart på verdifulle kulturmarkslokaliteter.

Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud og Telemark. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.

Storfebeitet ravinelandskap.

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

Storfe beiter på naturbeitemarkene på Jomfruland. Disse beitene er viktige for mange rødlistede beitemarksopp, karplanter, insekter og fugl.

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

Dunkjempe i naturbeitemark. Denne arten tåler godt beite og finnes gjerne i tørre litt baserike beitebakker.

Blåvingeart på tiriltunge i naturbeitemark.

Kantsoner langs vassdrag har mange viktige funksjoner. Blant annet hindrer den utrasing og erosjon, reduserer avrennning av jord og næringsstoffer fra jorder og andre arealer, er flomdempende, gir skygge og næring til fisk og yngel og utgjør viktige leveområder for et stort antall andre arter. Når det gjøres inngrep i slike kansoner, som her ved ved hogst og opprenskning, skades disse funksjonene og vannkvaliteten kan forringes nedstrøms. Mange slike tiltak kan tilsammen også ha negativ betydning for livet i Oslofjorden.

Neslesommerfuglen er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger. Her er den fotografert på en rødknapp.

Almelav (gyalecta ulmi) på gammelt styvingstre av ask i åpent kulturlandskap. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en eikestamme. Billen er en av fem voksne biller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Magne Flåten i bakgrunnen er den som gjenfant billen i Norge for første gang på over 100 år. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Gammel og svært grov eik nær Skien sentrum. Treet er fredet og har stammeomkrets på hele 490 cm. Slike gamle eksponerte eiker er viktige for mange krevende arter av bl.a. insekter.

Storbladskjærerbien er en av våre sjeldne og solitære bier. Det er en bladskjærerbie og den bygger reir i tunneller i treverk. Reiret forer den med avskårne plater av bladverk, og i hvert kammer med egg legger den igjen pollen som mat for larven. De er meget gode pollinatorer på grunn av av de må besøke et stort antall blomster for å få samlet inn nok mat. Bildet viser en hann som samler pollen på en fagerknoppurt på en artsrik tørreng sør på Tjøme.

Smaltimotei (Phleum phleoides) er en sjleden art i norge. Den vokser på kalktørrenger i indre Oslofjord. Her vokser den på hovedøya