Nye bilder

KA_08_1_1455 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg finnes som regel i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Oust naturreservat i Bærum kommune i Akershus.

KA_08_1_1454 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg finnes som regel i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Oust naturreservat i Bærum kommune i Akershus.

KA_08_1_1453 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg finnes som regel i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Oust naturreservat i Bærum kommune i Akershus.

KA_08_1_1425 / Carex remota / Slakkstarr

Slakkstarr er en av våre mer næringskrevende starrarter. Den er knyttet til fuktig til våt, næringsrik jord, helst med rennende grunnvann.

KA_08_1_1422 / Carex remota / Slakkstarr

Slakkstarr er en av våre mer næringskrevende starrarter. Den er knyttet til fuktig til våt, næringsrik jord, helst med rennende grunnvann.

KA_08_1_1421 / Carex sylvatica / Skogstarr

Skogstarr er en uvanlig art som vokser i områder med rik vegetasjon. Gjerne i rik edelløvskog og i rike sumpskoger.

KA_08_1_1418 / Astragalus glycyphyllos / Lakrismjelt

Lakrismjelt er en blomst som vokser på solrike lokaliteter og da gjerne i steinete, næringsrik jord i skogbryn og veikanter.I indre oslofjord er det vertsplante til bl.a. lakrismjeltblåvingen som ikke har vært sett i Norge siden 2007.

KA_08_1_1412 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Fagerknoppurt er en viktig næringsplante for mange insekter. Fruktene med de næringsrike frøene kan bli sittende på utover vinteren, og er et attraktivt kosttilskudd for småfugler. Fagerknoppurt vokser på tørr og åpen mark på baserik grunn, eller på sanddyner og skjellsandavset-ninger nær sjøen. Kilde: http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/fagerknoppurt

KA_08_1_1411 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

KA_08_1_1409 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_08_1_1409 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus hvor den sitter på karplanten bukkebeinurt. Bukkebeinurt er knyttet til strandenger, beitemark, kalkrike enger og tørrbakker i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Mange av disse voksestedene har vist en kraftig tilbakegang.

KA_08_1_1408 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_08_1_1408 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_08_1_1405 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe

KA_08_1_1403 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe

KA_08_1_1379 / Bunias orientalis / Russekål

Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet og står nå på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge. Der er den vurdert til høy risiko. Ettersom den er såpass stor og dominerende trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.

KA_08_1_1378 / Bunias orientalis / Russekål

KA_08_1_1377 / Bunias orientalis / Russekål

KA_08_1_1376 / Bunias orientalis / Russekål

KA_08_1_1375 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert.

KA_08_1_1370 / Aegopodium podagraria / Skvallerkål

Skvallerkål er en vanlig ugressplante som sprer seg raskt. De underjordiske røttene er omfattende og lar seg vanskelig utrydde. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. De unge bladene er spiselige. planten er antatt innført til Norge før 1800.

KA_08_1_1353 / Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

Skogstorkenebb er vanlig over hele landet. Den trives på fuktige enger og i skogen.

KA_08_1_1323

Skaugumsåsen og Nordre Skaugumsåsen naturreservater ligger i en region som er sterkt presset fra utbyggerinteresser. Edelløvskogen og resten av skogen i disse reservatene får heldigvis stå i fred for fremtidig utbygging og det er store verdier knyttet til biologisk mangfold i de rike lisidene.

KA_08_1_1322

KA_08_1_1269 / Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

KA_08_1_1268 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_08_1_1267 / Cardamine amara / Bekkekarse

Bekkekarse tilhører korsblomstene og vokser på fuktig og næringsrik jord hvor grunnvannet er i bevegelse. Finnes ved kildedrag, sumpskog, og langs bekkedrag.

KA_08_1_1265 / Cardamine amara / Bekkekarse

Bekkekarse tilhører korsblomstene og vokser på fuktig og næringsrik jord hvor grunnvannet er i bevegelse. Finnes ved kildedrag, sumpskog, og langs bekkedrag.

KA_08_1_0836 / Lepus timidus / Hare

En liten hareunge trykker og håper at fotografen ikke ser han.

KA_08_1_0787

KA_08_1_0785

Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune har en flott, gammel edelløvskog med mye død ved og gamle, grove trær. En lang rekke sjeldne arter er funnet i reservatet av spesielt sopp og insekter. Her ser en utover skoglandskapet rundt reservatet.

KA_08_1_0782

KA_08_1_0781 / Gyalecta ulmi / Almelav

Almelav er en lavart som forekommer på gamle og grove edelløvtrær, gjerne i kulturlandskapet. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter. Her er den fotografert i Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune.

KA_08_1_0779

KA_08_1_0770

KA_08_1_0766

KA_08_1_0763 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe er en barksopp som vokser på/i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i mange år, men også inne i hule, stående eiketrær. Ruteskorpa er sjelden.

KA_08_1_0760 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe er en barksopp som vokser på/i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i mange år, men også inne i hule, stående eiketrær. Ruteskorpa er sjelden.

KA_08_1_0759 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe er en barksopp som vokser på/i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i mange år, men også inne i hule, stående eiketrær. Ruteskorpa er sjelden.

KA_08_1_0757 / Anemone nemorosa / Hvitveis

KA_08_1_0756 / Anemone nemorosa / Hvitveis

KA_08_1_0755 / Anemone nemorosa / Hvitveis

KA_08_1_0751 / Anemone nemorosa / Hvitveis

KA_08_1_0750 / Anemone nemorosa / Hvitveis

KA_08_1_0746

KA_08_1_0745 / Dicranum tauricum / Barksigd

Barksigd er en sigdmose som vokser på trær, både dødt og levende materiale. Den har den egenskapen at tuppene brekker lett av ved berøring. Sigdmosene kan være vanskelig å bestemme i felt.

KA_08_1_0744 / Dicranum tauricum / Barksigd

Barksigd er en sigdmose som vokser på trær, både dødt og levende materiale. Den har den egenskapen at tuppene brekker lett av ved berøring. Sigdmosene kan være vanskelig å bestemme i felt.

KA_08_1_0742 / Dicranum tauricum / Barksigd

Barksigd er en sigdmose som vokser på trær, både dødt og levende materiale. Den har den egenskapen at tuppene brekker lett av ved berøring. Sigdmosene kan være vanskelig å bestemme i felt.

KA_08_1_0741 / Dicranum tauricum / Barksigd

Barksigd er en sigdmose som vokser på trær, både dødt og levende materiale. Den har den egenskapen at tuppene brekker lett av ved berøring. Sigdmosene kan være vanskelig å bestemme i felt.