Ilanddrevet stor kysttrosk funnet på en strand i indre Oslofjord i februar 2016. Kysttorsken i indre Oslofjord er en unik og truet fiskestamme. Spregningsrarbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, som pågikk samtidig med dette funnet, ble av Havforskningsinstituttet vurdert å kunne medføre omfattende skade og dødlighet på gytefisk som følge av trykkbølger.

Ilanddrevet stor kysttrosk funnet på en strand i indre Oslofjord i februar 2016. Kysttorsken i indre Oslofjord er en unik og truet fiskestamme. Spregningsrarbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, som pågikk samtidig med dette funnet, ble av Havforskningsinstituttet vurdert å kunne medføre omfattende skade og dødlighet på gytefisk som følge av trykkbølger.

Stim med torskefiskene torsk, sei og hyse. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Sei kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Hyse, som også kalles kolje, blir like stor som sei. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk. Både torsk, sei og hyse er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.

Ilanddrevet stor kysttrosk funnet på en strand i indre Oslofjord i februar 2016. Kysttorsken i indre Oslofjord er en unik og truet fiskestamme. Spregningsrarbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, som pågikk samtidig med dette funnet, ble av Havforskningsinstituttet vurdert å kunne medføre omfattende skade og dødlighet på gytefisk som følge av trykkbølger.

Bildet viser en torsk (foran) og hyse (bak), tor fiskearter i torskefamilien. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Hyse, som også kalles kolje, kan bli 110 cm lang og opp til 20 kg. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk. Både torsk og hyse er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.

Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Torsken er den økonomisk viktigste fisken i torskefamilien, med et omfattende fiske. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'.

Bildet viser en dame som fotograferer torskefiskene torsk, hyse og sei i et akvarium. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenamnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Sei kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Hyse, som også kalles kolje, blir like stor som sei. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og har tydelig sidelinje. Den kan lett skilles fra andre arter på den svarte flekken under første ryggfinne. Hysa finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, med en av sine viktigste gyteområder utenfor kysten av midt-Norge. Hysa er en bunnfisk. Både torsk, sei og hyse er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.

Bildet viser norsk-arktisk torsk (skrei) som tørkes på fiskehjell. Fiskehjell er et tørkestillas for usaltet fisk, der fisken tørkes naturlig av sol og vind. Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis. Metoden er også billig, arbeidet kan gjøres av fiskeren selv og den gjør fisken enklere å transportere til markedet.

Bildet viser en dame som fotograferer torskefiskene torsk og sei i et akvarium. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. I vill tilstand vil det ta fra to til ti år til torsken er kjønnsmoden. Den finnes utbredt over store deler av Nordatlanteren. Det finnes to hovedtyper torsk: norsk-arktisk torsk, også kalt skrei, og mer stedbundet kysttorsk. Fiskenavnet er ei samandraging av 'tørrfisk'. Sei kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Både torsk og sei er økonomisk viktige fiskeslag, med et omfattende fiske.

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

Bildet viser norsk-arktisk torsk (skrei) som tørkes på fiskehjell. Fiskehjell er et tørkestillas for usaltet fisk, der fisken tørkes naturlig av sol og vind. Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis. Metoden er også billig, arbeidet kan gjøres av fiskeren selv og den gjør fisken enklere å transportere til markedet.

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

Ilanddrevet stor kysttrosk funnet på en strand i indre Oslofjord i februar 2016. Kysttorsken i indre Oslofjord er en unik og truet fiskestamme. Spregningsrarbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, som pågikk samtidig med dette funnet, ble av Havforskningsinstituttet vurdert å kunne medføre omfattende skade og dødlighet på gytefisk som følge av trykkbølger.

En hjell, fiskehjell eller fiskehesje er et reisverk eller stillas for utendørs produksjon av tørrfisk. Det er en gammel og tradisjonsrik form for konservering av fisk som fortsatt i dag er mye brukt. Det er spesielt torsk som brukes, men sei, hyse, lange og brosme brukes også. Bidlet viser fiskehjeller fylt med torsk i Sund i Lofoten.

En hjell, fiskehjell eller fiskehesje er et reisverk eller stillas for utendørs produksjon av tørrfisk. Det er en gammel og tradisjonsrik form for konservering av fisk som fortsatt i dag er mye brukt. Det er spesielt torsk som brukes, men sei, hyse, lange og brosme brukes også. Bidlet viser fiskehjeller fylt med torsk i Sund i Lofoten.

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde. Denne er under minstemålet og må kastet ut igjen.

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde. Denne er under minstemålet og må kastet ut igjen.

Ilanddrevet stor kysttrosk funnet på en strand i indre Oslofjord i februar 2016. Kysttorsken i indre Oslofjord er en unik og truet fiskestamme. Spregningsrarbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, som pågikk samtidig med dette funnet, ble av Havforskningsinstituttet vurdert å kunne medføre omfattende skade og dødlighet på gytefisk som følge av trykkbølger.

Bildet viser norsk-arktisk torsk (skrei) som tørkes på fiskehjell. Fiskehjell er et tørkestillas for usaltet fisk, der fisken tørkes naturlig av sol og vind. Å tørke mat er verdens eldste kjente konserveringsmetode, og tørket fisk er holdbar i årevis. Metoden er også billig, arbeidet kan gjøres av fiskeren selv og den gjør fisken enklere å transportere til markedet.

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.