Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

_8230422 / Buellia asterella

Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.

SIR_3556 / Microglossum atropurpureum / Vrangjordtunge

Vrangjordtunge forekommer i ofte kalkpåvirkede naturbeitemarker, slåttenger og andre åpne grasmarker, og i kalkskog/edellauvskog. Arten er en svært god signalart på verdifulle kulturlandskap.

_SRE5573 / Crustoderma corneum / Hornskinn

Barksoppen hornskinn finnes nesten bare i furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på harde og tørre furulæger, helst dannet etter seinvokste trær som har stått lenge som gadd (kelo-læger).

BB 11 0118 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en mørk "hvitrev"-hvalp som hopper.

KA_120908_6025 / Falco tinnunculus / Tårnfalk

En tårnfalk og en kite. Stedvis kan det oppstå konflikter mellom folk som skal kite og surfe og fuglelivet.

KA_08_1_0728 / Lobaria virens / Kystnever

Kystnever er en lavart som forandrer farge fra våt til tørr tilstand. I våt tilstand er den grønn og i tørr tilstand grågrønn eller brunaktig. Den vokser som regel på trestammer av edelløv og bergvegger i fuktige skogsmiljøer. Her er den fotografert i an nordvent alm-lindeskog i Jordstøyp naturreservat.

KA_140613_4163 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

SR0_8494 / Bactrospora brodoi / Taigabendellav

Taigabendelløav er en svært sjelden lav som vokser på døde kvister av saktevoksende skjørtegraner i gamle sumpskoger i Trøndelag. Hovedpopulasjonen er i Lierne kommune i Nord-Trøndelag

KA_08_1_1517 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. Her er den fotografert på en strandeng i Tjøme kommune. (Kilde www.artsdatabanken.no)

BB_20180621_1730 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

BB_20180324_0009 / Spongipellis spumea / Skumkjuke

Skumkjuke er en sørlig edelløvskogsart, som finnes i gammel, rik edelløvskog, parker, alléer etc. med gamle edelløvtrær. Parasitt og nedbryter på gamle og levende løvtrær, først og fremst alm og lønn, men også ask, sjeldnere andre løvtrær. Arten trues av ulike inngrep, almesyke, hjortegnag på alm og rydding/fjerning av gamle trær i kulturlandskap, parker, alléer etc. Bildet viser skumkjuke på en hul ask.

_7110465 / Epipactis helleborine / Breiflangre

Orkideen breiflangre er knyttet til rik skog i lavlandet.

BB_20180412_0065 / Gulo gulo / Jerv

Jerv fotografert i vill tilstand i Finland. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven først og fremst et høyfjelldyr, som i stor grad livnærer seg av kadaver av rein. I Finland, der dette bildet er tatt ved utlagt åte, er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

BB 15 0306 / Bombus hortorum / Hagehumle <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB 15 0306 / Bombus hortorum / Hagehumle
Trifolium pratense / Rødkløver

Hagehumle som sanker nektar på rødkløver, med en synlig pollenkurv på bakerste legg. Rødkløver er en verdifull næringsplante for humler. Hagehumle er en vanlig art over det meste av landet. Den finnes der det er rikelig med blomster med lange kronrør, som den henter nektar og pollen fra. Den er karakteristisk med sitt svært lange ansikt og lange tunge, noe som skiller den fra lynghumle som har samme gule og svarte fargemønster med hvit bakstuss. Arten er ofte melanistisk og kan da minne om slåttehumle. Kilde: Artsdatabanken.

KA_170423_192 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. På bildet spankulerer høna mellom hanene på leiken.

SIG_2646 / Cortinarius praestans / Kjempeslørsopp

Kjempeslørsopp danner mykorrhiza særlig med hassel og lind, trolig også eik, i rik rasmarkslind-hasselskog, kalklindeskog og kalkhasselskog.

BB 13 0551 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø som har erstattet naturlig vegetasjon på kulturmark.

KA_150407_84 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

KA_160604_93 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

_5100201 / Geranium bohemicum / Bråtestorkenebb

Bråtestorkenebb Geranium bohemicum er ettårig. Arten har frøformering, og frøene spres ‘eksplosivt’, men bare korte distanser. Populasjonen er ekstremt fluktuerende, oftest med meget få individer hvert sted og hver gang den forekommer. Arten er trolig avhengig av sterk oppvarming for frøspiring og opptrer av og til på brannflater året etter brannen som på bildet. Den kan også spire i varme sørskråninger og på hogstfelter i særlig varme somre.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
649
650
651
652
653
654
655
656
657
658
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.