Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB_20160729_0028 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser hvitkinngjåsflokk med store unger i dam på elveslette på Svalbard.

KA_160306_192 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_100926_7833 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en enslig bukk på vandring.

KA_140616_5513 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet, og i Nord-Norge enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Den er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold. Bildet viser en fjæreplytt på fødesøk i en dam på Svalbard.

KA_210815_55 / Chamerion angustifolium / Geitrams

Geitrams er en høy og smal plante som er nitrogenelsende. Spesielt liker den steder rundt utedoer, fjøs, veikanter og på skrotemark. Geitrams liker seg spesielt på branntomter. Planten er vanlig i hele Norge.

KA_220608_27 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_05_1_3300 / Motacilla cinerea / Vintererle

Vintererla (Motacilla cinerea) er en trekkfugl som kommer til norge i april-mai. Den trives best langs rasktrennende bekker.

KA_130204_0494 / Megaptera novaeangliae / Knølhval <br /> Orcinus orca / Spekkhogger

KA_130204_0494 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Orcinus orca / Spekkhogger

Bildet viser deler av en flokk med spekkhoggere og flere knølhval som jakter på sild. De har ringet inn sildestimen og fråtser i mat. Dette er noe som kan oppleves langs kysten av Nordland og Troms i vinterhalvåret.

BB_20180512_9210 / Anas querquedula / Knekkand

Knekkand er en liten gressand. Hannen mangler har brunt hode med hvitt bånd fra over øyet bak i nakken. Hunnen ligner på krikkand hunne, men har helt grått nebb, mer tydelig stripe over kinnet og lys flekk ved nebbroten. Knekand hekker i grunne tjern og næringsrike innsjøer i Mellom- og Øst-Europa og nordover til Skandinavia. Den er en sjelden hekkefugl i Norge. bildet viser ett knekkand par.

BB_20160830_0104 / Falco subbuteo / Lerkefalk

Lerkefalk er en uvanlig hekkefugl i Norge. Den hekker helst i jordbruksområder med innslag av sjøer og barskog. Lerkefalk livnærer seg av småfugl og store insekter. Bildet viser en ung lerkefalk som speider fra et tre.

KA_150408_177 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

KA_100207_0390 / Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Haliaeetus albicilla / Havørn

KA_100207_0390 / Capreolus capreolus / Rådyr
Haliaeetus albicilla / Havørn

Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også, her et rådyr. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.

BB 12 0297 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0297 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

BB 15 0203 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm <br /> Bombus wurflenii / Tyvhumle

BB 15 0203 / Aconitum lycoctonum / Torhjelm
Bombus wurflenii / Tyvhumle

Tyvhumle som henter nektar ved å bite hull i kronrøret på tyrihjelm. Tyvhumle finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever er det typisk at den "stjeler" nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret, slik at den ikke bidrar til pollinering. Arten har lang og rufsete pels som er matt, svart på mellomkroppen og fremst på bakkroppen i sterkt kontrast mot den rødaktige bakstussen.

KA_110908_3178 / Cortinarius meinhardii / Kanarigul slørsopp

Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.

BB_20170528_0072 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

KA_140921_2609 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

BB_20180702_0073 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB_20170908_0186 / Tilia cordata / Lind

Kartlegging av sopp i kalklindedeskog. Kalklindeskog er en av våre mest artsrike og truede naturtyper. Naturtypen er i Norge begrenset til Oslofjordregionen. Mange truede marklevende sopparter lever i mycorrhiza (samliv) med de gamle lindetrærne. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på naturtypen, da både miljøet og mange arter som er knyttet til miljøet finnes svært få andre steder. Bildet viser en svært gammel og hul lind.

KA_130203_0122 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er de fotografert på et lite skjær rett utenfor havna på Andenes i Vesterålen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
684
685
686
687
688
689
690
691
692
693
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.