Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

KA_130818_3946 / Gavia stellata / Smålom

Smålom er vår minste og slankeste lomart, med karakteristisk rød strupeflekk i sommerdrakt. Den hekker i tjern i barskog, langs kysten og i Arktis, inkludert Svalbard. Arten hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann. Bildet viser en smålom med to unger på et lite tjern på Svalbard.

DSC_0643 / Collema actinoptychum <br /> Dendriscocaulon intricatulum <br /> Lobaria hallii / Fossenever

DSC_0643 / Collema actinoptychum
Dendriscocaulon intricatulum
Lobaria hallii / Fossenever

Fossenever på en tynn rogn i fosserøyksone. Arten er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet.

BB_20170521_0049 / Caltha palustris / Bekkeblom

Bekkeblom eller soleiehov (Caltha palustris) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Den er umiskjennelig med tykke, glatte stengler, store og hjerteformede blader og gule blomster. Bekkeblom blomstrer i april til juni. Planten er vanlig på fuktige steder, særlig ved bekker, grøfter og i fuktige enger, opp til 1200 moh i hele Norge. Bekkeblom blir dyrket som prydplante. Hele planten er giftig. Kilde: Store Norske leksikon og Wikipedia

KA_170423_260 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. På bildet spankulerer høna mellom hanene på leiken.

BB_20200614_0367 / Larus marinus / Svartbak

Bildet viser en død svartbak med en delvis gjennomsiktig plaststrips el.l. som har festet seg rundt undernebbet. Planststripesen har trolig forårsaket måkas død. Utallige fugler setter seg fast og dør på lignende måter.

SIG_9336 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage

Moden urterik slåttemark med prestekrage rett før slått.

_5116052 / Ulmus glabra / Alm

Gnagespor på ung alm etter hjort. Beiteskader fra hjort på unge almetrær er en stor trussel for almeforyngelsen mange steder på Vestlandet. Også innenfor verneområder.

KA_110525_2689 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel. Her er det to eksemplarer som har sneket seg innimellom noe tømmer.

bb159 / Picea abies / Gran

Karer på skauen en tåkete vårdag.

BB_20180622_0081 / Circus cyaneus / Myrhauk

Myrrhauk er en slank og elegant kjerrhauk, slankere enn den nær beslektede sivhauken. Hannen er lys, med svarte vingespisser, mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har hvit overgump. I Norge hekker myrhauk spredt og fåtallig i vierbevokste myr- og heiområder i fjellet i Sør-Norge, samt noen få par nordover til Finnmark. Myrhauken er en smågnagerspesialist, som først og fremst hekker i gode smågnagerår. Arten trekker sørover om høsten og overvintrer normalt på kontinentet, og mer sjelden lengst sør i landet. Bildet viser en myrhauk hann.

KA_120323_0616 / Strix nebulosa / Lappugle

Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen.

KA_130817_3682 / Rangifer tarandus / Rein

Livet er hardt på Svalbard. En reinsdyrskalle ligger igjen i fjellet ved Ossian Sars.

BB 05 0294 / Campanula persicifolia / Fagerklokke

Øyene i indre Oslofjord har en kalkrik bergrunn med en rik og verdifull flora. Her kalkrike strandberg med fagerklokke (Campanula persicifolia), med Akerhus festning i bakgrunn.

BB 10 0017 / Aquila chrysaetos / Kongeørn <br /> Capreolus capreolus / Rådyr <br /> Pica pica / Skjære

BB 10 0017 / Aquila chrysaetos / Kongeørn
Capreolus capreolus / Rådyr
Pica pica / Skjære

Kongeørn (Aquila chrysaetos) livnærer seg gjerne av døde pattedyr. Her en ung ørn som spiser på ett rådyr. Skjærene nyter også godt av døde dyr. Kongørna er vår nest største rovfugl. Ungfuglen er mørkebrun med hvite felter midt på vingene, og hvit basis av halen. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun uten hvite partier. I Norge hekker kongeørnen i nesten hele landet, fra Agder til Øst-Finnmark. Den er vanligst i fjellskog og i høyfjellet, men forekommer også langs store deler av kysten. Kogeørna er en allsidig jeger som bl.a. livnærer seg av ender, hare, rev og hønsefugl, men også i stor grad åtsler. Bildet er tatt ved utlagt åte.

KA_210525_42 / Armeria maritima / Fjærekoll

Våren er tid for blomstring av fjærekoll og i Moutmarka i Færder nasjonalpark er det mengder av den. Den vokser kystnært i beita strandeng, men også i naturlig åpne områder som havstrand og strandberg.

SIG_9682 / Betula pendula / Hengebjørk

Gammel lauvingsbjørk som ikke er høstet på mange år. Står i boligfelt som rest etter kulturlandskapet som var i området før utbygging på 1960-tallet.

BB 14 0092 / Sedum acre / Bitterbergknapp

Grønne tak bidrar til flere positive miljøeffekter, som forsinkelse av avrenningen i nedbørsperioder / flomdemping, redusert kjølebehov sommerstid, bedre isolasjon vinterstid, luftrensning og berikelse av biologisk mangfold. Her er den naturlig hjemmehørende planten bitterbergknapp plantet.

BB_20210620_0263 / Emberiza pusilla / Dvergspurv

Dvergspurv hekker i Norge svært fåtallig i Finnmark og Troms, med Sør-Varanger som kjerneområde. Den norske hekkebestanden er helt i den vestlige utkanten av utbredelsesområdet og varierer mye mellom år. Arten er knyttet til fuktige områder med rik buskvegetasjon i bjørk- eller blandingsskog, gjerne i overgangen mellom skog og myr (sumpskog). Dvergspurven overvintrer i Sør- og Sørøst Asia. Kilde: Artsdatabanken

KA_130806_1660 / Gavia stellata / Smålom

KA_170202_hygrophila_mm / Chaenotheca hygrophila / Sumphodenål

Arten vokser i eldre, glissen, naturskogspreget granskog på stubber av bartrær. Den er bare kjent fra 5 lokaliteter i Trøndelag.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
687
688
689
690
691
692
693
694
695
696
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.