Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22585

BB 07 0187 / Periparus ater / Svartmeis

Svartmeiser vår minste meis. Den har kort stjert, svart hode med hvite kinnflekker og hvit flekk i nakken. Den ligner på granmeis og løvmeis, som kke har hvit nakkeflekk. Svartmeis er vanlig i skog over det meste av landet, men uvanlig lengst i nord.

BB 12 0067 / Pandion haliaetus / Fiskeørn

Fiskeørna er en sommergjest til Norge, som kommer til landet i april. Ørna helst hekker i gamle furutrær ved fiskerike vann og langs kysten. Her livnærer den seg av fisk som fanges ved stupdykking. Bildet viser en ung fiskeørn som slår med vingene.

BB_20180519_0279 / Numenius phaeopus / Småspove

Småspove er en stor vadefugl med ganske langt nedoverbøyd nebb. Den er imidlertid mindre og har kortere nebb enn sin nære slekning storspove. Den har en mørk øyestripe i kontrast mot lys overøyestripe og en lys "midtskill" på toppen av hodet. Småspove hekker på myrer i fjellskog, i fjellheier og kystheier, og overvintrer i tropisk Afrika. Bildet viser småspove på hekkeplass.

BB 13 0247 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten.

_SRE2748 / Lagopus muta / Fjellrype

Høne av fjellrype beiter på en barflekk i mai.

BB 15 0614 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker med en fiskebåt i bakgrunnen.

bb658 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Brudespore (Gymnadena conopsea) like før blomstring.

KA_160402_209 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

BB_20160714_0462 / Gavia stellata / Smålom

Smålom er vår minste og slankeste lomart, med karakteristisk rød strupeflekk i sommerdrakt. Den hekker i tjern i barskog, langs kysten og i Arktis, inkludert Svalbard. Arten hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann. Bildet viser voksen smålom med unge.

SIG_9459 / Rubus chamaemorus / Molte

Barn plukke multer i en kopp.

KA_08_1_0290 / Pachyphiale carneola

Pachyphiale carneola vokser på stammen av løvtrær, særlig ask, eik og hassel, i løvskog, barskog og kulturlandskap. Den er relativt sjelden anses sårbar for hogst. Kilde www.artsdatabanken.no

KA_170423_244 / Tetrao tetrix / Orrfugl

BB_20160213_0084 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Gadus morhua / Torsk

BB_20160213_0084 / Canis lupus familiaris / Hund
Gadus morhua / Torsk

Ilanddrevet stor kysttrosk funnet på en strand i indre Oslofjord i februar 2016. Kysttorsken i indre Oslofjord er en unik og truet fiskestamme. Spregningsrarbeider i forbindelse med utvidelse av farleden i indre Oslofjord, som pågikk samtidig med dette funnet, ble av Havforskningsinstituttet vurdert å kunne medføre omfattende skade og dødlighet på gytefisk som følge av trykkbølger.

BB_20170626_0483 / Stercorarius longicaudus / Fjelljo

Fjelljo er en utpreget innlandsfugl som hekker i fjellområdene våre. Den er vanligst i nord, men kan treffes helt sør til Hardangervidda. Vellykket hekking er oftest knyttet til gode smågnagerår. På Svalbard hekker det bare noen få par.

BB_20170707_0024 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage <br /> Trifolium pratense / Rødkløver

BB_20170707_0024 / Leucanthemum vulgare / Prestekrage
Trifolium pratense / Rødkløver

Bildet viser anlagt blomstereng domintert av prestekrage og rødkløver langs Havnepromenaden i Oslo sentrum. Undersøkelser har vist at dette er attraktive områder for humler, solitære bier og andre pollinatorer kort tid etter anleggelse.

KA_130410_6448 / Numenius arquata / Storspove

Storspova er Norges største vadefugl og hekker spredt over hele landet , men mest langs kysten. Den overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa.

BB_20160726_0315 / Cepphus grylle / Teist

Bildet viser teist i sommerdrakt blant isflak på vannet. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.

BB_20210118_0010 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser et portrett av en rågeit med vinterpels. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

KA_171015_53 / Accipiter nisus / Spurvehauk

Spurvehauk er en av våre vanligste rovfugler. Den har brede butte vinger og lang stjert. Spurvehauk hekker i ulike typer skogmiljøer og oppholder deg gjerne nær bebyggelse. Endel spurvehauker overvintrer i Norge, mens de fleste trekker sydover til mellom-Europa i løpet av oktober/november. Bildet er tatt på foringsplass.

SIR_7436 / Cortinarius caesiocortinatus / Rasmarkslørsopp

Rasmarkslørsopp danner mykorrhiza med lind, hassel og (trolig) eik, i kalklindeskog men også hagemarkskog med hassel og eik på kalk. Arten er en av flere sjeldne spesialiserte kalklindeskogsarter.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
744
745
746
747
748
749
750
751
752
753
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.