Inngrep

Antall bilder funnet: 452

BB 13 0321 / Fucus vesiculosus / Blæretang

Skipsforlis i indre Oslofjord etter storm. Teaterbåten innvik var fortøyd i havn, men sank etter skader i baugen og bølger som slo inn i båten. Skipsforlis er et alvorlig miljøproblem, fordi det ofte fører til betydelige utslipp av oljeprodukter og andre kjemikalier. I tillegg innebærer det store samfunnskostnader. Klimaendinger gir mer ekstemvær, noe som trolig kan øke faren for skipsforlis. Bildet viser at vannflaten er dekket av en film av oljeproduker, som har lekket ut fra båten.

BB_20211001_0021

Bygging av veier medfører ofte store inngrep i verdifull vassdragsnatur, særlig når slike legges langs elve- og bekkedaler. Her er en bekk lagt i rør under Europevei 6 (E6) i Drivdalen ved Dovrefjell.

BB_20170807_0995

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. I flere tiår etter at kulldriften har opphørt og slagghaugene har ligget i ro forurenses vann, jordmonn, og vegetasjon. Undersøkelser foretatt i 2018 viser at denne bekken ved en gruvetipp fremdeles hadde svært dårlig vannkvalitet, som følge av høye konsentrasjoner av kobber, nikkel, sink, aluminium, jern og sulfat.

BB_20170807_0998

BB_20190526_0170 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0170 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

BB_20160714_0125

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen, med lastebildekk i forgrunnen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20210622_0849

Skandinavia er blant de områdene i verden som har mest myr. Myrene har imidlertid i lang tid vært utsatt for grøfting og drenering til skog- og landbruksformål, og dagens myrarealer er mindre enn halvparten av hva de var på 1930- tallet. Dette har gått hardt ut over artsmangfoldet knyttet til myr. Bilde viser del av myrområde som har vært grøftet og dyrket opp.

BB 13 0361

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

SR0_4550

Bratte skråberg med åpen kalkmark inkludert mange truede lavarter i område med tett hyttebebyggelse og mye friluftsaktiviteter.. I slike områder er både direkte nedbygging, slitasje og spredning av hageplanter vanlige trusler for artsmangfoldet.

SIG_6654

Åkerholmer på kalkgrunn har gjerne artsrike rester av engflora, plantesamfunn tidligere var vanlig i kulturlandskapet, men som i dag er i ferd med å bli borte. Moderne drift på jordene rundt med sprøyting og gjødsling kan påvirke åkerholmene negativt.

BB_20190526_0096 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0096 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

SR0_0301

Tung hytteutbygging og urbanisering av fjellnære områder er de siste årene blitt mer vanlig flere steder i landet. Her fra Geilo, Buskerud.

BB 13 0319 / Fucus vesiculosus / Blæretang

BB 09 0142

Ett menneskes fotavtrykk, som står i fare for å bli vasket bort. Gjør vi så stor skade på jordkloden at vi selv står i fare for å gå til grunne?

KA_211030_20

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

BB_20200925_0423

SR0_7339 / Cerastium tomentosum / Filtarve

Også nedbygging kan være en trussel for bratte kalkberg, her ses et hus som er bygget på hylle i bergveggen i Brevik sentrum. Rundt huset er det også etablert seg flere fremmede arter (hagerømlinger) bl.a. filtarve.