Nye bilder

_5140654 / Potentilla tabernaemontani / Vårmure

Vårmure vokser i tette tepper på tørre steder langs kysten, oftest på baserik grunn. Her fra åpen grunnlendt kalkmark.

_5140616 / Pterygoneurum ovatum / Stjertmose

Stjertmose er en kalk- og varmekrevende mose med hovedutbredelse på strandnær åpen kalkmark i Indre Oslofjord og Tyrifjordsområdet.

_5140568 / Acarospora impressula

Oslosprekklav, Acarospora impressula, er kjent fra noen få lokaliteter på kalken i Oslofjorden og Tyrifjorden. Oslosprekklav vokser tett festet til skrånende til horisontalt kalkberg i områder som stort sett ligger i soleksponerte kystnære områder eller i åpen kalkfuruskog.

_5140295 / Trichostomum crispulum / Kalksvamose

Kalksvamose Trichostomum crispulum har spredte forekomster i store deler av landet, men er stort sett begrenset til områder med rik berggrunn. Forekomstene i lavlandet er ofte knyttet til åpen kalkmark, eller kalkberg/-blokker, mens den i fjellet vokser i kalkrik fjellhei. Den er bare påvist i åpne og solrike miljøer.

_5140247 / Lempholemma botryosum

Druelakrislav (Lempholemma botryosum) vokser på solåpne, sør- til vestvendte kalkberg på varme lokaliteter.

_5140182 / Saxifraga tridactylites / Trefingersildre

Trefingersildre Saxifraga tridactylites er knyttet til baserikt grunnlende og berg, til dels i beite- og slåttemark, og til skrotemark

_5140116 / Rhytidium rugosum / Labbmose

Labbmose Rhytidium rugosum er utbredt i de fleste områder med rikere berggrunn eller rikere løsmassesubstrat. Arten er særlig vanlig i fjell- og dalstrøk på indre Østlandet og i deler av Trøndelag og Nord-Norge. Arten vokser på noe kalkrike underlag, både på marken og på blokker og berg. I fjellet vokser den i rik fjellhei.

_B050026 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne

Grannjamne Diphasiastrum tristachyum er en langlevd flerårig urt med klonal vegetativ vekst og sporeformering. Sporene spres med vind. Arten er nokså strengt knyttet til furumoer på sandgrunn. Den er følsom for forstyrrelse ved hogst og motorisert trafikk. Grannjamne har vært angitt fra 5 meget spredte forekomster i Sør-Norge.

_B050016 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne

_B050007 / Diphasiastrum tristachyum / Grannjamne

_A240151

Vindfall av gjensatte trær og stående død ved på hogstflate der det er blitt hugget gammel naturskog. Den åpne flaten fører til stort vindfang som fører til at miljøhensyn og frøtrær blåser ned.

_A240149

Kjørespor i sandig morene etter hogst av rik sandfuruskog og brannpåvirket naturskog ved Borgåi i Hol.

_A240148

Kjørespor i sandig morene etter hogst av rik sandfuruskog og brannpåvirket naturskog ved Borgåi i Hol.

_A240145

Kjørespor i sandig morene etter hogst av rik sandfuruskog og brannpåvirket naturskog ved Borgåi i Hol.

_A240017

Vindfall av gjensatte trær på hogstflate der det er blitt hugget gammel naturskog. Den åpne flaten fører til stort vindfang som fører til at miljøhensyn og frøtrær blåser ned.

_A240001

En stor hogstflate etter hogst av gammel høyereliggende furunaturskog og rik sandfuruskog med høy naturverdi ved Borgåi 2024.

_9090191

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9090188

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9090170

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9090167

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9090150

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9090087 / Antrodia primaeva / Urskogshvitkjuke

Urskogshvitkjuke Antrodia primaeva er en svært krevende kjuke knyttet til grove furulæger i urskogsnære furuskoger. Arten er sjelden i hele Skandinavia og kun funnet et fåtall ganger her i landet.

_9090070 / Antrodia primaeva / Urskogshvitkjuke

_9090054

Rik sandfuruskog med gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9080064

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9080055

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9080043

Gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9080026

Rik sandfuruskog med gammel brannpåvirket furuskog med død ved og et rikt artsmangfold. Her finnes rikelig med kelo-elementer.

_9040206 / Ramaria eosanguinea / Jodkorallsopp

Gammel rik sandfuruskog på tykke sandige løsmasser er viktig leveområder for en rekke spesialiserte mycorrhiza-sopp bl.a. flere korallsopper. Den avbildete sandkorallsopp (Ramaria eosanguinea) (tidligere kallt jodkorallsopp) er en viktig signalart for slike artsrike miljøer.

_9040194 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot <br /> Monotropa hypopitys hypopitys / Lodden vaniljerot

_9040194 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot
Monotropa hypopitys hypopitys / Lodden vaniljerot

Vaniljerot er ofte knyttet til eldre – gammel sandig eller skrinn furuskog i lavlandet (tyngdepunkt sørboreal sone), ofte naturskog. Som parasitt på mykorrhizasopp (musseronger Tricholoma spp.) knyttet til eldre furu, tilsier dette at arten kan være i tilbakegang.

_8200002

_4230054

BB_20251107_0275- / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser dykkende lomvi, med Den Norske Opera i bakgrunnen

BB_20251107_0273 / Uria aalge / Lomvi

BB_20251023_0100- / Uria aalge / Lomvi

BB_20250819_0018 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa. Den har fått status som en av verdens mest problamatiske planter fordi den danner massive og høye forekomster som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon og som nesten er svært vanskelig å bli kvitt. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Gravearbeider og påfølgende forflytning av masser medfører ofte spredning av parkslikne.

BB_20250826_0030

Friluftsliv utgjør en alvorlig trussel mot endel slitasjefølsomme, truede arter som er knyttet til åpen grunnlendt kalkmark. På øyene i Oslofjorden er det derfor enkelte steder satt opp taugjerder for å skjeme den sårbare og verneverdige vegetasjonen mot tråkk.

BB_20250826_0027

BB_20250707_0044

Oslofjorden er svært belastet med søppel. Oslo kommune har derfor hatt en holdningskampanje, der kumlokk er dekorert med barnetegninger og slagordet "Havner det på bakken, havner det i havet. Ta vare på Oslofjorden". Slagordet understreker at søppel som kastes i naturen, på gaten eller langs en turvei lett transporteres med vind, regnvann, bekker, elver og avløp til Oslofjorden, og bidrar således til marin forsøpling.

BB_20250827_0034

Oslofjorden er svært belastet med søppel. Oslo kommune har derfor hatt en holdningskampanje, der kumlokk er dekorert med barnetegninger og slagordet "Havner det på bakken, havner det i havet. Ta vare på Oslofjorden". Slagordet understreker at søppel som kastes i naturen eller på gaten lett transporteres med vind, regnvann, bekker, elver og avløp til Oslofjorden, og bidrar således til marin forsøpling..

BB_20250827_0033 / Mytilus edulis / Blåskjell

Bildet viser at blåskjell renser sjøvann svært effektivt. Etter to timer var vannet i akvarie klart, i motsetning til akvarie uten blåskjell. Favorittmaten deres er planteplankton, men de spiser også små dyr. Ved å filtrere vann, sørger de for både mat og renere hav. Et voksent blåskjell kan filtrere hele 100 liter vann i døgnet! Gjellene fanger maten, små hår fører den til munnen, og resten av vannet pumpes ut igjen. Kilde: Havforskningsinstituttet