Nye bilder

KA_230125_38 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.

KA_230125_30 / Calidris maritima / Fjæreplytt

KA_230125_29 / Calidris maritima / Fjæreplytt

KA_230125_28 / Calidris maritima / Fjæreplytt

KA_210621_11 / Numenius phaeopus / Småspove

Småspove er en stor vadefugl med ganske langt nedoverbøyd nebb. Den er imidlertid mindre og har kortere nebb enn sin nære slekning storspove. Den har en mørk øyestripe i kontrast mot lys overøyestripe og en lys "midtskill" på toppen av hodet. Småspove hekker på myrer i fjellskog, i fjellheier og kystheier, og overvintrer i tropisk Afrika.

KA_210621_10 / Numenius phaeopus / Småspove

KA_210621_4 / Numenius phaeopus / Småspove

KA_200731_241 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa. Bildet viser en fjellrype som krysser en liten bekk.

KA_200731_239 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa.

KA_200731_235 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa.

KA_200731_232 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa.

KA_200731_230 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa.

KA_200731_225 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa. Bildet viser en fjellrype som krysser en liten bekk.

KA_191230_9 / Pinicola enucleator / Konglebit

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler.

KA_191230_5 / Pinicola enucleator / Konglebit

KA_191103_13 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl.

KA_191103_12 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl.

KA_191103_11 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl.

KA_180526_9 / Ficedula parva / Dvergfluesnapper

Dvergfluesnapper er en sjelden trekkfugl i Norge. Den hekker gjerne i frodige løvskoger og bekkedaler.

KA_180526_8 / Ficedula parva / Dvergfluesnapper

Dvergfluesnapper er en sjelden trekkfugl i Norge. Den hekker gjerne i frodige løvskoger og bekkedaler.

KA_180526_7 / Ficedula parva / Dvergfluesnapper

Dvergfluesnapper er en sjelden trekkfugl i Norge. Den hekker gjerne i frodige løvskoger og bekkedaler.

KA_120523_5342 / Milvus milvus / Glente

Rødglenten er en ganske stor rovfugl i haukefamilien. Den har rødbrun, spraglet fjærdrakt og lang, kløftet stjert. Rødglente hekker utbredt i Sentral- og Vest-Europa nord til Sør-Sverige. Rødglentas bestnadsutvikling i Sør-Skandinavia er en av naturvernet suksesshistorier. På slutten av 1800-tallet, da arten var en vanlig hekkefugl i Sør-Sverige, ble det også gjort flere hekkefunn i Østfold. Deretter forsvant arten fra Norge, og ble etterhvert så sjelden i Sverige at man fryktet at den ville bli utryddet der. Etter at det ble satt igang en redningsaksjon for arten i Sverge har imidlertid bestanden økt betydelig. I dag hekker det flere tusen par i vårt naboland, den registreres stadig oftere i Sør-Norge og for første gang på over hundre år ble den i 2020 igjen registrert hekkende i Østfold. Dette viser at naturverntiltak nytter.

KA_100412_1721 / Aythya fuligula / Toppand

Toppand hekker spredt i vann over store deler av landet, men er mest vanlig i relativt næringsrike og grunne innsjøer. Utover sommeren og høsten samles de ofte i store flokker. Toppand overvintrer vanlig langs i kystområder og i åpent vann i byer.

KA_130818_3957 / Gavia stellata / Smålom

Smålom er vår minste og slankeste lomart, med karakteristisk rød strupeflekk i sommerdrakt. Den hekker i tjern i barskog, langs kysten og i Arktis, inkludert Svalbard. Arten hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann. Bildet viser en smålom med to unger på et lite tjern på Svalbard.

KA_130818_3951 / Gavia stellata / Smålom

KA_130818_3949 / Gavia stellata / Smålom

KA_130818_3946 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1682 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1678 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1677 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1676 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1674 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1670 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1669 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1667 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1666 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1661 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1660 / Gavia stellata / Smålom

KA_130806_1659 / Gavia stellata / Smålom

KA_130612_2466 / Gavia stellata / Smålom

KA_130612_2463 / Gavia stellata / Smålom

KA_130612_2459 / Gavia stellata / Smålom

KA_130612_2454 / Gavia stellata / Smålom

KA_130612_2452 / Gavia stellata / Smålom

PA264265

Brannpåvirket furunaturskog med liggende død ved av kelo-type med brannspor under. Denne lågen lå nede ved siste skogbrann for 100-200 pr siden.

PA184237

Tunge inngrep i gammel furunaturskog ved bygging av vannkraftverk. Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og årsak til naturtap.

PA184230

Tunge inngrep i gammel furunaturskog ved bygging av vannkraftverk. Nedbygging av natur er en av de største truslene for biologisk mangfold og årsak til naturtap.

_A180420

Furukjøttkjuke Leptoporus erubescens er en sjelden kjuke som finnes i furuskog, der den vokser på furu. Den kjennes igjen på de rosa til røde myke hattene på furu.

_A150237 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Storporet flammekjuke Pycnoporellus alboluteus er en sjelden kjuke som finnes i gammel, fuktig granskog og vokser på gran. Arten er flammende oransje med store iøynefallende kantete porer som ikke kan forveksles med andre arter. Storporet flammekjuke er kjent fra Østlandet.

_A150166 / Pycnoporellus alboluteus / Storporet flammekjuke

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22583 bilder i databasen.