Nye bilder

Naturarkivet.no

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste

Regionalt utryddet

Kritisk truet

Sterkt truet

Sårbar

Nær truet

Data utilstrekkelig

Alle

Fremmedarter

Svært høy risiko

Høy risiko

Potensielt høy risiko

Lav risiko

Ingen kjent risiko

Ikke vurdert

Alle

Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder

BB_20251107_0529 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0529 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0529 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge, med reflekser av lysene fra Oslo by..

BB_20251107_0484 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0484 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0484 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge, med reflekser av lysene fra Oslo by..

BB_20251107_0323 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0323 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0323 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge, med en lomvi i bakgrunnen.

BB_20251107_0267 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0267 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0267 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge i Oslo havn, med Den Norske Opera i bakgrunnen.

BB_20251107_0266 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0266 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0266 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge som dykker i Oslo havn.

BB_20251107_0245- / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0245- / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0245- / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge i Oslo havn, med Den Norske Opera i bakgrunnen.

BB_20251107_0182 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0182 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0182 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge i Oslo havn, med Den Norske Opera i bakgrunnen.

BB_20251107_0180 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0180 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0180 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge i Oslo havn, med Den Norske Opera i bakgrunnen.

BB_20251107_0177 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0177 / Alle alle / Alkekonge

BB_20251107_0177 / Alle alle / Alkekonge

Alkekonge er den minste av de europeiske alkefuglene, og er en tettbygd og kompakt alkefugl med korte bein og et kort, butt nebb. Den hekker i steinurer og i sprekker og hulrom i bergvegger i arktis. Om vinteren er den vanlig forekommende langs norges kyst. Alkekonge er den mest tallrike fuglearten på Svalbard og en av de mest tallrike sjøfuglartene i verden. Bildet viser en alkekonge som dykker i Oslo havn.

BB_20250901_0022 / Pinus sylvestris / Furu

BB_20250901_0022 / Pinus sylvestris / Furu

BB_20250901_0022 / Pinus sylvestris / Furu

Bildet viser brent død furustamme i furunaturskog og læger av furu. Brent skog med døde trær er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller.

BB_20250901_0084

BB_20250901_0084

BB_20250901_0084

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Gutulia i Engerdal. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

BB_20250901_0079

BB_20250901_0079

BB_20250901_0079

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Gutulia i Engerdal. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

BB_20250901_0077-2

BB_20250901_0077-2

BB_20250901_0077-2

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Gutulia i Engerdal. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

BB_20250901_0077

BB_20250901_0077

BB_20250901_0077

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Gutulia i Engerdal. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

BB_20250901_0055

BB_20250901_0055

BB_20250901_0055

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Gutulia i Engerdal. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

BB_20251001_0011

BB_20251001_0011

BB_20251001_0011

På slagghaugene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som viser frem en stein med en hittil ubeskrevet tungmetall-lav (lyse felter på steinen), som er funnet i slagghaugene.

BB_20251001_0085-

BB_20251001_0085-

BB_20251001_0085-

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB_20251001_0082-

BB_20251001_0082-

BB_20251001_0082-

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB_20251001_0094- / Pinus sylvestris / Furu

BB_20251001_0094- / Pinus sylvestris / Furu

BB_20251001_0094- / Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB_20251001_0093- / Pinus sylvestris / Furu

BB_20251001_0093- / Pinus sylvestris / Furu

BB_20251001_0093- / Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB_20251001_0088-

BB_20251001_0088-

BB_20251001_0088-

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB_20250902_0073

BB_20250902_0073

BB_20250902_0073

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20250904_0019

BB_20250904_0019

BB_20250904_0019

På slagghaugene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav på slagghaugene.

BB_20250904_0017

BB_20250904_0017

BB_20250904_0017

På slagghaugene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav på slagghaugene.

BB_20250903_0142 / Umbilicaria dendrophora / Malmskjold

BB_20250903_0142 / Umbilicaria dendrophora / Malmskjold

BB_20250903_0142 / Umbilicaria dendrophora / Malmskjold

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser en biolog som har funnet tungmetall-speialisten malmskjold, og som viser den frem.

BB_20250903_0131

BB_20250903_0131

BB_20250903_0131

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser st stort dagdeponi med stein ved Muggruva, med en biolog som kartlegger tungmetall-lav i forgrunnen.

BB_20250903_0121

BB_20250903_0121

BB_20250903_0121

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser st stort dagdeponi med stein ved Muggruva, med en biolog som kartlegger tungmetall-lav i bakgrunnen.

BB_20250903_0112

BB_20250903_0112

BB_20250903_0112

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav ved Muggruva.

BB_20250903_0102 / Miriquidica pulvinatula <br /> Tremolecia atrata / Mønjelav

BB_20250903_0102 / Miriquidica pulvinatula
Tremolecia atrata / Mønjelav

BB_20250903_0102 / Miriquidica pulvinatula <br /> Tremolecia atrata / Mønjelav

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav ved Muggruva. Mye av laven som er synlig på berget i forgunnet her er spesialiserte tungmetall-lav, som kobbergranittlav og mønjelav.

BB_20250903_0100 / Miriquidica pulvinatula <br /> Tremolecia atrata / Mønjelav

BB_20250903_0100 / Miriquidica pulvinatula
Tremolecia atrata / Mønjelav

BB_20250903_0100 / Miriquidica pulvinatula <br /> Tremolecia atrata / Mønjelav

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav ved Muggruva. Mye av laven som er synlig på berget i forgunnet her er spesialiserte tungmetall-lav, som kobbergranittlav og mønjelav.

BB_20250903_0051 / Miriquidica pulvinatula <br /> Tremolecia atrata / Mønjelav

BB_20250903_0051 / Miriquidica pulvinatula
Tremolecia atrata / Mønjelav

BB_20250903_0051 / Miriquidica pulvinatula <br /> Tremolecia atrata / Mønjelav

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav ved Muggruva. Mye av laven som er synlig på berget i forgunnet her er spesialiserte tungmetall-lav, som kobbergranittlav og mønjelav.

BB_20250903_0046

BB_20250903_0046

BB_20250903_0046

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav ved Muggruva.

BB_20250902_0138

BB_20250902_0138

BB_20250902_0138

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser biolog som kartlegger tungmetall-lav ved nye Storwartz gruve. Mye av laven som er synlig på steinen i forgunnet her er spesialiserte tungmetall-lav.

BB_20250902_0022

BB_20250902_0022

BB_20250902_0022

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20250902_0017

BB_20250902_0017

BB_20250902_0017

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20250902_0016

BB_20250902_0016

BB_20250902_0016

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20250902_0005

BB_20250902_0005

BB_20250902_0005

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Mange av lavartene som er synlige på steinen i forgunnet her er spesialiserte tungmetall-lav.

BB_20250904_0010

BB_20250904_0010

BB_20250904_0010

De nedlagte kobbergruvene ved Røros og smeltehytteområdet i Røros by, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. I nedre del av Hitterelva øker kobberkonsentrasjonene grunnet tilførsel fra Røros by, der smeltehytteområdet er største forurensningskilde. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20250903_0171

BB_20250903_0171

BB_20250903_0171

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Undersøkelser i 1995 viste at den samlede forurensningstransporten ut av området ved Muggruva var ca. 800 kg kobber per år. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20250903_0170

BB_20250903_0170

BB_20250903_0170

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Undersøkelser i 1995 viste at den samlede forurensningstransporten ut av området ved Muggruva var ca. 800 kg kobber per år. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20250903_0169

BB_20250903_0169

BB_20250903_0169

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Undersøkelser i 1995 viste at den samlede forurensningstransporten ut av området ved Muggruva var ca. 800 kg kobber per år. Kilde: Miljødirektoratet

BB_20201126_0013 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201126_0013 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201126_0013 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser råryrbukk som beiter blåbærlyng. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20201020_0046 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201020_0046 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201020_0046 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser rådyr som beiter hageplanter, noe som frustrerer mange hageeiere. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20201020_0041 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201020_0041 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201020_0041 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser rådyr som beiter hageplanter, noe som frustrerer mange hageeiere. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20201020_0035 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201020_0035 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20201020_0035 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser rådyr som beiter hageplanter, noe som frustrerer mange hageeiere. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20200914_0064 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200914_0064 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200914_0064 / Capreolus capreolus / Rådyr

Høye gjerder er hinder for rådyrenes bevegelser i landskapet, slik dette bildet viser. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge..

BB_20200613_0231 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0231 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0231 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser et portrett av rådyrbukk. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20200613_0226- / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0226- / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0226- / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser et portrett av rådyrbukk som beiter. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20200613_0218 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0218 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0218 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser en rådyrbukk som beiter i en blomstereng. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

BB_20200613_0214 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0214 / Capreolus capreolus / Rådyr

BB_20200613_0214 / Capreolus capreolus / Rådyr

Bildet viser en rådyrbukk som beiter i en blomstereng. Rådyr eller europeisk rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene i Skandinavia og veier 18-36 kg. Sommerstid er pelsen rødbrun mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkillingen har lyse prikker i behåringen over ryggen. Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn, som felles årlig. Rådyret er utbredt over store deler av Europa og Lilleasia, og finnes i nesten hele Norge.

X

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22583 bilder i databasen.

Kopirett © 2026 Naturarkivet. Alle rettigheter reservert.
Design og kode fra Buskerud Web AS og befinner seg hos netthotell.no.